Familien på Oppsal nektes å heve taket for å lage soverom til barna. - Det gir ingen mening. Vil Oslo presse barnefamilier ut av byen?

Bjørnar Grønhaug og familien på fire bor i en horisontaldelt firemannsbolig i Eftasåsen borettslag mellom Oppsal og Ulsrud i bydel Østensjø. Men med to barn er leiligheten med to soverom blitt for liten.

De søkte derfor om å bygge ut loftet med to nye soverom og et bad. Forrige uke dumpet det ned et brev i Grønhaugs digitale postkasse fra plan- og bygningsetaten (PBE).

DEBATT

– Plan- og bygningsetaten har avslått vår søknad med en begrunnelse som er bare helt høl i huet

— Tvinges til å flytte fra byen

Der står det at søknaden om påbygg og bruksendring er avslått. Søknaden har vært til behandling i nesten ett år.

Borettslaget fra 1950-tallet består av firemannsboliger med to etasjer, samt noen rekkehus. Firemannsboligene har kjeller og kryploft. Etter byggingen var de alle like, men det er langt fra tilfelle i dag.

Naboen i underetasjen har som mange andre i borettslaget bygget ut kjelleren til boligareal. Naboer med boliger i første eller andre etasje har økt arealet i sine boliger på flere måter.

Noen har bygget på hele eller deler av huset i bredden, noen i lengden. Noen har satt opp tilbygg på ulike måter, flyttet verandaer og vinduer og satt inn takvinduer.

Bjørnar Grønhaug sier at hans to barn nå må dele soverom. Det går ikke i lengden. For å kunne bli boende trenger de mer plass, og å bygge ut loftet hadde vært ideelt.

Ifølge Grønhaug tvinger avslaget dem i praksis til å flytte. Og med de boligprisene som er nå, ut av byen.

— Følger PBEs praksis politiske ønsker?

— De som bodde i leiligheten før oss fikk heller ikke gjort noen utvidelser, og har allerede flyttet ut av byen. Det samme gjelder flere andre som har bodd i borettslaget, sier han.

— Det vi søker om er jo midt i blinken for å dempe strømmen av barnefamilier som flytter ut av Oslo. Det demper boligmangelen, og ikke minst er det i tråd med den grønne politikken kommunen vil føre ved at vi øker boligmassen uten å spise noe av grøntareal eller setter andre fotavtrykk i natur og miljø, påpeker Grønhaug.

Grønhaug stiller spørsmål til om PBEs praksis er forenelig med politikernes byutviklingsmålsetninger om å bygge flest mulig boliger, og å legge forholdene til rette for at barnefamilier kan bli boende i byen.

PBE vil ikke utvise skjønn

For å få plass til to nye soverom og et bad, ønsker de å heve takmønet med en meter. De ønsker også å sette inn takvinduer.

PBE skriver i sin begrunnelse at tiltaket ikke er i samsvar med borettslagets regler. De påpeker at disse er juridisk bindende, og at de ikke kan avvikes.

De viser til en reguleringsplanen med bindende utbyggingsplan og utbyggings-alternativer, som ble vedtatt av borettslaget i 2004.

Utbyggingsplanen redegjør for hvilke av firemannsboligene i borettslaget som det kan gjøres endringer på, hvor tilbygg kan plasseres og hvordan de skal utformes.

PBE: — Heving av tak brudd på retningslinjer

Hensikten er å ivareta borettslagets karakter. I henhold til planen er den aktuelle leiligheten en av 25 leiligheter som ikke kan bygges ut.

PBE kan derfor bare gi tillatelse til tiltaket gjennom en dispensasjon, det vil si at en skjønnsmessig vurdering hvor tiltakets fordeler blir vurdert som større enn ulempene.

Som fundament for denne vurderingen skriver PBE at en heving av taket er et klart brudd på et av de viktigste hensynene, som er å holde opprinnelig gesimslinje (overgangen mellom tak og vegg) gjennomgående i bebyggelsen som et klart enhetlig trekk.

— Tiltaket vil gi økt opplevd volumvirkning, og vi vurderer at heving av både gesims og møne med en meter vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsen vesentlig, skriver plan- og bygningsetaten til Grønhaug.

PBE anfører at et påbygg som hever både møne- og gesimshøyde med en meter, ikke blir likt noen av tilbyggene som tidligere er blitt godkjent i borettslaget. Det er heller ikke likt noen av utbyggings-alternativene i borettslagets plan.

Etaten innrømmer imidlertid at endringene ikke svekker boligens visuelle kvaliteter vesentlig, og har tilfredsstillende visuelle kvaliteter i tråd med plan- og bygningsloven. Likevel ender vurderingen fra PBE ut med et negativt utfall:

— At nye utvidelser av firemannsboligene ikke er i tråd med utbyggingsalternativene, er noe som bidrar til å svekke borettslagets helhetlige karakter og er en stor ulempe. Etter en konkret vurdering gis det derfor ikke dispensasjon, konkluderer PBE.

Aksepterer ikke avslag: — Totalt urimelig

Grønhaug sier han ikke forstår begrunnelsene for vedtaket.

— Avslaget begrunnes i utbyggingsplanen for området, og at vårt alternativ skiller seg vesentlig fra dette. Det gjør det ikke, så denne vurderingen er helt urimelig, sier han.

Han viser til at naboer over mange år har gjort en rekke ulike tilpasninger i sine boliger. Noen har også tidligere fått tillatelse til å heve taket/mønet med 40 centimeter. Dette er høyere enn det de bindende utbyggingsalternativene legger til rette for.

— Sett i lys av at de en gang klisslike boligene langt fra er like lenger og at hans ønskede endring vil være lite synlig og ikke sjenerende for naboene, er det vanskelig å akseptere avslaget, sier Bjørnar Grønhaug.

Familiefaren på Oppsal sier han har diskutert saken med naboer og med styret i borettslaget, og at han utelukkende er møtt med velvilje. Han la fram saken i sin fulle bredde og dybde på generalforsamlingen i borettslaget i mai.

I etterkant av spørsmålsrunde og en diskusjon om tiltaket, ble det i en stemmegivning gitt samtykke til hans ønske om utbygging fra generalforsamlingen med stemmene 65 mot tre.

— Jeg ønsker å utfordre politikerne

Med bidrag fra sin arkitekt forbereder han nå en klage til PBE. 150.000 kroner har allerede gått med til arkitekttegningene.

De fikk en regning på 50.000 kroner i gebyr til saksbehandlingen i PBE, men denne har nå PBE frafalt på grunn av overskridelser av tidsfrister fra deres side. Grønhaug sier de også vil se på om det er mulig å endre borettslagets utbyggingsplan.

Han sier han er forundret over at det ikke er sammenheng mellom det han oppfatter som signaler fra bystyret om økt boligbygging, og den manglende tilretteleggingen for dette i PBE.

— Jeg ønsker derfor å utfordre politikerne i denne saken, sier han. Hvis vi får lov til dette, vil flere i borettslaget kunne gjøre det samme, noe som igjen vil styrke det helhetlige uttrykket her.

• Les også: Energiprisene tvinger KFUM til å øke treningsavgiften for barna: – Nå må politikerne våkne. Alarmlampene lyser

— Så vi vil på ny be om en godkjennelse som vil være i tråd med uttalt grønn boligpolitikkpolitikk fra det sittende byrådet, og også bidra til at det økende problemet med utflytting, boligmangel og prisøkning dempes.

* VårtOslo følger opp denne saken. Har du lignende historier eller eksempler, ta kontakt med journalist Torkil Kristiansen på epost: torkil.kristiansen@vartoslo.no eller på mobil 93 48 06 45.