– Å bygge flere leiligheter under 35 kvm i Oslo sentrum løser ikke boligkrisen. Det hjelper ikke ungdom inn på boligmarkedet.

Boligprisene stiger i rekordfart, og det boligbyggere må satse på er et mangfold av nye og tilpasset boformer, hvis de skal bidra til at flere får eie sin egen bolig. Rasmus Steen Pettersen er arkitekt i NSW, og argumenterer i Vårt Oslo mot leilighetsnormen som ikke tillater flere svært små leiligheter i Oslo sentrum.

Med jevne mellomrom forsøker boligbyggere, arkitekter og andre å ta opp diskusjonen om man bør tillatte flere dyre «bøttekott» i sentrum. Argumentasjonen går ganske forenklet ut på at 50 prosent av Oslos innbyggere består av husholdning med én person. Gjennom å bygge flere små leiligheter, noen under 35 kvadratmeter, bygger vi både flere og billige boenheter. Det vil bidra til at betydelig flere ungdommer kommer inn i boligmarkedet, hevder de.

Feil løsning

Den forenkla løsningen enkelte boligutbyggere fremfører, inneholder flere faktiske og logiske feil. For det første vet vi at skattesystemet i dag er skrudd sammen sånn at omkring 40 prosent av de små leilighetene vil ende opp som sekundærboliger for de som vil spekulere i boligmarkedet. Det er mennesker med mye penger, og som fint kan by langt over takst for å sikre seg et gunstig utleieobjekt. Det er førstegangskjøpere som blir utkonkurrert i et slikt marked.

For det andre finnes det ikke kun én vei inn til boligmarkedet. Jeg hører ofte folk hevde at hvis vi åpner for enda mindre boliger, så vil alle komme inn i boligmarkedet. Da godtar vi premisset om at alle som vil inn i boligmarkedet først må kjøpe seg en liten leilighet i sentrum, og så kan man drømme om noe større etter hvert. Det er faktisk ikke helt sånn. Jeg er oppvokst i en kommunal bolig, og drømte om å eie egen bolig. Jeg begynte å jobbe uken jeg fylte 16 år, sparte egenkapital, og fulgte med på boligmarkedet.

Jeg slo meg sammen med broren min

Da jeg endelig var klar for å kjøpe egen bolig, ga banken meg veldig lite i lån. Jeg kunne ha kjøpt en veldig liten leilighet. Istedenfor valgte jeg å gjøre to ting: 1) Høre med andre banker, og 2) Slå meg sammen med broren min for å få bedre betingelser. Sammen fikk vi betydelig mer i lån, bedre betingelser og valgmulighetene våre ble betydelig større. Det finnes ikke kun én boform eller kun én bank som gir ut lån.

For det tredje har boligprodusenter mulighet til å bygge flere kompaktboliger og mindre leiligheter i områder som Bryn, Furuset eller Holmlia. Leilighetsnormen gjelder ikke for disse bydelene, og områder som dette trenger flere slike leiligheter hvis vi skal sikre variert boligbebyggelse. Utbyggere bygger likevel ikke små leiligheter i disse områdene fordi kvadratmeterprisen ikke er like høy som i Oslo sentrum. Det forteller oss at maksimal profitt er drivkraften bak ønsket om en endring av leilighetsnormen, ikke å hjelpe flere inn i boligmarkedet.

Leilighetsnormen er en god norm

Arbeiderpartiet er opptatt av å bygge flere boliger i Oslo. For å få til det må vi bygge tettere, høyre og være opptatt av volum når vi bygger. Vi er både for den kompakte byen, og tilhengere av kompakte boliger. Samtidig er vi opptatt av kvalitet, og at barnefamilier skal kunne bli boende i Oslo sentrum.

Evalueringen av leilighetsnormen viser at den fungerer etter hensiktene den ble laget for. Den sikrer flere større leiligheter i Oslo sentrum, slik at flere barnefamilier kan bo i Oslo. Den bidrar ikke til betydelig færre boliger. Normen er ingen regel, men en norm. Den er fleksibel. Normen sikrer kvalitet både på bolig og bomiljøet. Samtidig endrer boligmarkedet seg, og vi vil alltid være åpne for å evaluere dagens leilighetsnorm. Arbeiderpartiet vil sikre flere boliger i Oslo, samt sikre flere alternative veier inn i boligmarkedet for den enkelte.