– Når du er alene, blir det vanskelig å tenke positivt. Vår tid er nå - korona kids

Juni 2020: Abdoullah Boudaya (17) myser mot horisonten, mens han reflekterer over hvordan covid-19 har påvirket livet hans de siste månedene. Sola er i ferd med å gå ned over skjærgården på Hudøy utenfor Larvik.

– Det ble vanskeligere etter hvert. Å følge undervisning på nett og... ja. Det regner jeg med at flere også synes, sier han alvorlig.

• Les også: — Ungdommer som har fått bøter for brudd på koronareglene bør få amnesti, mener Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering

Fem dagers sommeridyll på en feriekoloni i regi av kommunen er snart over. Her har han og andre unge i alderen 14-18 år badet, grillet, spilt fotball og fisket fra varme svaberg. Det har vært en sårt tiltrengt pause fra smitteverntiltakene og sosial distanse i hovedstaden.

Som elev ved idrettslinja ble egentrening og løpeturene viktige under perioden med nedstenging. Det hjalp litt på tankekjøret og klarnet tankene i starten, forteller 17-åringen.

Abdoullah isolerte seg som alle andre i den første tiden, og når samfunnet etter hvert åpnet og han kunne møte kompisene ute, var de fleste fritidsaktivitetene svært begrenset eller helt stengt.

– At fritidsklubbene var stengt på kveldene og at man ikke hadde så mye å finne på, påvirket oss jo ganske mye. Det ble gjerne bare til at vi hang ute et sted, kanskje sparket litt ball, men så ble vi jo lei. Da ble det som oftest bare kaos, eller vi bare satt og snakket i en gjeng, forteller han.

Smittefrykt

Med en far i risikogruppen var det mye fokus på eget smittevern og håndhygiene. Men sin egen helse var han ikke spesielt bekymret for.

– Jeg hadde med antibac over alt og vasket hendene hele tiden, både før jeg gikk ut og når jeg kom hjem. Jeg var veldig redd for å miste noen i familien på grunn av et virus, sier han alvorlig.

Han var ikke alene. I spørreundersøkelsen «Oslo-ungdom i koronatid», der over 12.000 ungdom mellom 13 og 19 år deltok, svarte to av tre at de var ganske eller veldig bekymret for smitte og sykdom knyttet til koronaviruset.

– Jeg tenkte ikke så mye over smitten for min egen del, men for de rundt meg. Der følte jeg et press på å være forsiktig, og det synes jeg faktisk var veldig viktig selv også, sier han alvorlig.

Mobilisering av unge

Utenfor en fritidsklubb på Trosterud i bydel Alna, sitter Muhayudin «Mayo» Awan (17) og er akkurat ferdig med arbeidsdagen sin.

Vi er i slutten av juli 2020, og høyblokkene kaster lange skygger ned på det grønne gresset. Haugerud-gutten har malt vegger, planlagt og gjennomført aktiviteter og vært sammen med barn og unge på dagsturer for fritidsklubben.

Det var fint å komme i gang igjen, sier 17-åringen, som forteller at han holdt seg hjemme i to måneder etter den første nedstengingen i mars. Det føltes, ifølge han selv, helt naturlig.

– I stedet for at jeg skulle utgjøre en risiko for meg selv og andre, var det bedre at jeg ble hjemme og kjedet meg litt, sier han bestemt.

Likevel; pandemien påvirket humøret en del, og han kjente på økt irritasjon over å være isolert i så lang tid. Da gikk han på rommet og var litt sur en stund, og så gikk det over, forteller han og ler.

– Det var jo kjedelig. Noen av vennene mine hadde ikke like strenge regler hjemme, så de var mye mer ute enn meg. De fleste bor i sentrum så da ble jeg veldig frista til å dra og møte dem.

Synkende motivasjon

Mayo skal begynne på siste året på videregående til høsten. Han merket det ble vanskeligere å fokusere på skolearbeidet og følte seg mye slapp.

– Jeg merket at den planen jeg hadde laget for våren og fagene jeg skulle fokusere på bare ble glemt. Jeg følte nok at det gikk litt dårligere skolemessig.

Halvparten at tenåringene fra OsloMet undersøkelsen svarte at de sov mer enn normalt under den første nedstengingen. Mange fortalte om mindre motivasjon generelt. Med rødt nivå og hjemmeundervisning, ble det mange endringer i rutinene også for Mayo.

– I stedet for at jeg sto opp, tok bussen til skolen og våknet til, sto jeg opp, holdt meg halvvåken og svarte på Skype-samtalen fra klassen. Etterpå kunne man jo bare gå og legge seg igjen, forteller Mayo.

Da skolene åpnet igjen, ble det mye stress for å ta igjen det tapte, forteller han

– Det kom altfor mange prøver på en gang. Det ble mye press for å bli ferdig, og jeg tror jeg hadde gjort det bedre på skolen hvis ikke det var for pandemien.

Selv om det har vært mange ting som ble vanskelig, synes han det har kommet mye positivt ut av pandemien også.

– Jeg føler at båndet til familien har blitt mye sterkere. Før var jeg mye mer ute med venner. Selv om samfunnet åpnet opp mer igjen, fortsatte jeg å være mer sammen med familien, sier Mayo.

• Les også: Randis og Monicas barn har vokst opp i en bydel uten kommunale tilbud: —Fyll Veterinærhøgskolen med tilbud nå, ber de

Ungdomstiden kommer ikke tilbake

Den 27. april takket helseminister Bent Høie ungdommer for deres innsats i kampen mot Korona.

«Ungdomstiden er ikke noe som enkelt og greit kan settes på vent», sa han. For den kommer ikke tilbake».

I talen anerkjente han de ekstraordinære følelsene mange unge følte på gjennom å miste muligheter og viktige begivenheter. Neste sommer finnes ikke når du er ung.

På en folketom fotballbane på Fossum, vest for Oslo, sitter Andrea Jansen (19) en mandag i august og forteller om en framtidsplanlegging med mange forbehold.

– Det var jo vår tur, vi skulle feire at skoletiden vår var over. Vi tenkte at jo, det ville være over før russefeiringen, sier hun mens hun skygger for solen med hånden.

19-åringen har jobbet på et legekontor hele sommeren og forteller at hun hadde tenkt å begynne å studere til høsten. Nå vet hun ikke lenger hvordan resten av året blir.

Pandemien har ført til mye usikkerhet om hva hun kan planlegge. Det er vanskelig å starte på voksenlivet når fremtiden bestemmes helt og fullt av myndighetenes tiltak og utviklingen i smittesituasjonen.

– Vi har jo blitt vant til å ha en backup-plan for alt. Enten jobber jeg ut desember eller så blir det et helt år før jeg begynner på studiene, sier hun.

Ble veldig ensomt til tider

Opplevelse av trygghet og tilhørighet er sterkt knyttet til muligheten til å møtes fysisk for barn og unge. Tøysingen i klasserommet, sosiale bekreftelser og spontane diskusjoner med venner er viktige for å skape et felleskap og følelse av et «vi», beskriver forskerne Eriksen & Lyng i en rapport om elevers psykososiale miljø fra 2018.

Andrea synes det var utrolig trist å miste mulighet til å avslutte grunnskolen som planlagt. Hun beskriver følelsen av at pandemien plutselig sto i veien for alle fremtidsplanene og hvordan det preget hverdagen. Det ble veldig ensomt til tider.

– Å være med familien var jo én ting, men det å ikke få møte venner, var jo det verste. Man kunne jo snakke sammen på sosiale medier, men det blir jo ikke det samme, sier hun og ser i bakken.

I en undersøkelse fra Røde Kors, nesten ett år etter første lockdown svarte hele 45 prosent av 16-24 åringer at de var ensomme på grunn av koronaviruset. Andelen steg underveis i pandemien og ble etter hvert dobbelt så høyt som gjennomsnittet for hele den norske befolkningen over 40 år.

Andrea tror det gikk sterkt innpå mange at de ikke fikk møte hverandre og snakke om følelser og tanker. Være litt borte fra familien, men samtidig slippe å være alene.

– Når du er alene, blir jo alt kjedelig og trist, og det blir vanskelig å tenke positivt, sier hun alvorlig og ser ut på fotballbanen, der hun og klassekameratene fikk en slags russefeiring etter hvert.

Voksne går foran barn

Russen fikk mye skryt, både av politi og politikere for måten de taklet situasjonen. Andrea beskriver vanskelige moralske dilemmaer for ungdommer som står i viktige livshendelser, men samtidig forstår alvoret i pandemien og følger reglene.

– Vi ble bare én av mange andre. Men vi mistet jo noe som føltes veldig viktig, sier hun.

Selv om de fleste unge viser en stor forståelse for tiltakene, har de også et delt syn på hvordan myndighetene har tatt hensyn til barn og unge i sine beslutningsprosesser.

UNICEF Norge har samlet innspill og meninger fra ungdom om hvordan de har opplevd myndighetenes håndtering av koronaviruset. Resultatet publiserte de i februar i rapporten «Uten filter».

Selv om de fleste unge viser en stor forståelse for tiltakene, har de et delt syn på hvordan myndighetene har tatt hensyn til barn og unge i sine beslutningsprosesser.

I undersøkelsen svarer halvparten av over 500 unge mellom 13-19 år at de ikke er fornøyd. Mange beskriver også frustrasjon rundt prioriteringene i smitteverntiltakene.

Åpning av alkoholserveringen og reising pekes på som eksempler der de voksnes interesser går foran barn og unges muligheter til å være sammen på skolen eller drive med fritidsaktiviteter. I tillegg etterlyses det større fokus på psykisk helse for de unge og hjelp til å følge med på undervisningen.

DESEMBER 2020: Det har blitt kaldt ute, og bygningene ved inngangen til T-banestasjonen på Furuset har blitt pyntet til jul.

Bortsett fra store mengder antibac og munnbind, er det en ganske vanlig fredag formiddag på det åpne biblioteket og aktivitetssenteret FUBIAK, som ligger vegg i vegg med kjøpesenteret på torget.

– Broren min betydde mest

I et lydstudio sitter Simon Negash (16), aka «Rambow», og jobber intenst med musikk. Resultatet av mye tid hjemme, og lite annet å bruke tiden på i flere måneder med strenge smitteverntiltak.

Det unge rap-talentet brukte nedstengingen på å skrive ny musikk, og når fritidstilbudene begynte å åpne opp for besøk igjen, dro han tilbake studioet på FUBIAK med det nye låtmaterialet.

Det er en rolig førjuls stemning og god plass i lokalene på biblioteket og ungdomsklubben.

Simon beskriver et rart år med mye fokus på seg selv, musikken og den nærmeste familien.

– Den som har betydd absolutt mest for meg i denne perioden, er broren min. Da korona kom til Norge, var det bare han jeg kunne være sammen med, og det ble et sterkere bånd mellom oss, forteller han.

I en studie av Velferdsinstituttet NOVA på OsloMet, om ungdoms livstilfredshet under pandemien, beskriver mange unge en bedring i sine familierelasjoner. Mer tid med familien går igjen som en positiv endring i de unges liv.

Rapporten beskriver foreldre som «portvoktere» i de unges liv. Det var de som satte grensene og fungerte som håndhevere, mens regjeringen var den som gav råd og anbefalinger. Ungdom sto, i motsetning til barn og foreldre, i en utydelig posisjon mellom å sine egne vurderinger og foreldres fortolkning og forståelse, beskriver forfatterne.

For Simon var det tydelige grenser hjemme, med en mamma som er sykepleier. Hun viste at det ville bli vanskelig for guttene å holde avstand til de andre kompisene hvis de møttes, forklarer han.

Likevel ble det til slutt for vanskelig å holde seg hjemme for Simon og broren. De hoppet på bussen til Furuset, når de egentlig skulle ut i hagen og spille ball, forteller han med et lurt smil.

– Det var jo som å ha husarrest! Man blir jo lei, utbryter han litt oppgitt og utdyper; Når du blir så lei, så tenker du ikke så bra over det du gjør, du vil bare bort fra problemet.

Brødrenes plan om å møte venner gikk i vasken, da mamma ringte akkurat idet de gikk av bussen.

– Da var det bare å reise hjem igjen, ler Simon.

Han syntes det var rart å begynne å tenke på alt som potensielt kunne være farlig og beskriver sin egen redsel for å ta med smitte hjem uten å vite det.

– Min største frykt er jo å miste mamma og pappa, så derfor var det litt skummelt å komme hjem etter å ha vært ute. Man visste aldri helt om jeg hadde fått korona og kunne smitte de andre.

Selv om det ble vanskelig å holde seg hjemme synes Simon likevel det var helt greit å holde kontakt med venner digitalt.

– Jeg føler jeg har funnet de ekte vennene mine. De du egentlig er nærmest og som du faktisk snakker med, forteller han.

– Var en del skepsis

Mer enn to av tre ungdommer i spørreundersøkelsen fra Oslo svarte at de fulgte med på nyheter om pandemien. Mange fulgte nyhetene på TV, aviser og radio, men foreldre og sosiale medier var også en viktig kilde til nyheter om covid-19 viruset for de unge.

Simon så at andre ungdommer på chatten både diskuterte nytteverdien av munnbind og hvor farlig pandemien egentlig var i begynnelsen.

– Det var jo en del skepsis fordi det var ingen som kjente noen som hadde blitt alvorlig syke, sier han.

Etter en periode med mange smitteutbrudd blant ungdom, fikk unge et stempel som uansvarlige i den offentlige debatten.

Selv om det var vondt å bli generalisert, synes Simon kritikken stemte ganske bra med virkeligheten slik han så den. Og det er heller ikke særlig overraskende, mener han.

– Ungdom ser jo konsekvensene litt sent, og sånn har det alltid vært. Hadde det pågått en pandemi da de som kritiserer oss selv var unge, hadde det vært akkurat det samme!

• Les også: – Ikke steng døra for de mest sårbare. Noen bærer en tyngre sekk enn andre

Nå er det én ting som står øverst på listen på ting han gleder seg til;

– Konserter! Svaret kommer raskt og det store smilet er tilbake. Både egne og gå og se andre artister, utdyper han. – Det er det jeg elsker mest av alt.

Som P3s «Månedens Urørt» i januar, med en låt han skrev under pandemien, Take2 (Truth), ser det ut til at Simon «Rambow» har en god start, på det å møtes og bare være unge igjen. Sammen, på konsert.