Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
DEBATT
– Etter to hektiske måneder med tømming av mitt gamle hus på Mortensrud, flyttet jeg til Stovner. Det var mye stress, men så fikk jeg en fantastisk velkomst i Groruddalen
– Vi bør løfte frem det positive i nærmiljøene våre – det som forener oss, ikke det som splitter oss. Her har vi naturen og Oslomarka, som har plass til absolutt alle. I stedet for å anta noe om naboen din, inviter hen heller med på en tur i nærmiljøet ditt.
Publisert
Så heldige vi er i Norge som har allemannsretten, som gir oss friheten til å ferdes fritt i naturen og som er grunnlaget for friluftslivet i Norge.
Og i Oslo er vi ekstra heldige, for vi har tilgang til storbynære skogsområder som gjør det lett å komme seg ut i naturen, drive med friluftsliv og være fysisk aktive.
Magiske nærturer
Tenk at jeg fikk oppleve årets mest spektakulære dans av Aurora Borealis (nordlyset), rett i skogen i nærheten av der jeg bor på Stovner i Groruddalen.
Snakk om magiske nærturer som er lett tilgjengelige, men som mange tar for gitt og ikke benytter seg av.
Vi bør løfte frem det positive i nærmiljøene våre – det som forener oss, ikke det som splitter oss i hovedstaden.
Her har vi naturen og oslomarka, som har plass til absolutt alle, uansett nasjonalitet, evner, kunnskapsnivå, helse eller interesser.
Oslomarka og bibliotekene er de mest samlende stedene i hovedstaden, der alle kan være seg selv uten å måtte prestere for andre.
I stedet for å anta noe om naboen din, inviter hen heller med på en tur i nærmiljøet ditt. Da går praten lett, og det blir enklere å samarbeide og møte hverandre som likeverdige mennesker i naturens rike. Der er vi jo gjester hos noe større enn oss selv.
Jeg har alltid følt meg hjemme i skogen, og det trenger slett ikke å være de store, eksklusive opplevelsene i Jotunheimen eller Lofoten – du kan få en like magisk opplevelse som jeg fikk på toppen av Liabratten, i en gapahuk med utsikt over hele Groruddalen.
Fra Mortensrud til Stovner
Etter to hektiske måneder med oppussing og tømming av mitt gamle hus på Mortensrud, flyttet jeg til Stovner forrige søndag. Det var mye stress, men på fredag fikk jeg en fantastisk velkomst i Groruddalen.
Været så lovende ut ifølge Yr, med sol, klar himmel og nesten vindstille forhold, så jeg bestemte meg for å legge ut på en tur.
Dere som kjenner meg godt, vet at jeg elsker å sove i posen min under åpen himmel, helst på en høyde. Jeg bruker bare soveposen min og liggeunderlag, aldri oppblåsbar madrass eller lignende.
Det høyeste stedet jeg har sovet under åpen himmel i Norge er på eggen til Besseggen, for å få med meg soloppgangen over Gjende og fjellene rundt i Jotunheimen. Men kan man oppleve den samme magien på toppen av Liabratten i Groruddalen?
Ja, det kan jeg bekrefte etter en eksepsjonell opplevelse på fredag.
Gjelleråsen og Liabratten
Gjelleråsen er en del av Lillomarka, og på vestsiden av Gjelleråsen er det satt opp en flott gapahuk med god utsikt over Groruddalen.
Groruddalen er en fellesbetegnelse for de nordøstlige bydelene i Oslo – Bjerke, Alna, Grorud og Stovner. Fra gapahuken kan man nyte en imponerende utsikt over Oslo.
I vest ser man tårnet på Røverkollen, Årvollåsen og Kolås, og på klare dager kan man til og med skimte Tryvannstårnet og Oslofjorden ut mot Fornebu, videre til skianlegget på Vardåsen i Asker, og helt i horisonten, Blefjell i Telemark.
Jeg startet turen klokken 17 fra T-banestasjonen på Stovner. Turen til gapahuken er omtrent to kilometer lang, og det som fascinerte meg mest var steintrappene som leder oppover «Liabratten».
Denne steintrappen, som åpnet i 2019, består av 333 trinn og ble lagt av fire sherpaer fra Nepal.
Langs trappen finner man skilt som forklarer hvordan den ble bygget og hvilke materialer som ble brukt. Her finner man også kjentmannsmerket for post 20-37, Sherpatrappa.
Opplevelsen i Gapahuken
Da jeg nådde gapahuken, ble jeg imponert over hvor godt tilrettelagt den var. Det var god plass under tak, en bålplass og et skilt for Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim.
Gjelleråsen har vært brukt som ferdselsvei siden 500-tallet, og det vi i dag kjenner som Oldtidsveien, ble brukt som pilegrimsled allerede fra 1197. Stien jeg skulle følge tilbake til Stovner, Kongeveien, går langs en sti der kulturminnene ligger tett.
Gravrøyser fra bronsealderen, eldgamle varder og forlatte setrer er å finne under trærne og blant blåbærlyngen.
Flere har spurt meg om jeg tør å overnatte i skogen i mørket, og ja, det gjør jeg. For meg er skogen nesten tryggere enn byen. Den er på sitt vakreste i det dype mørket.
Jeg pleier aldri å henge opp lyslenker eller høre på musikk eller podcaster; jeg lar nattsynet og hørselen nyte skogens ro og stillhet.
Denne kvelden ble spesielt magisk da nordlyset, Aurora Borealis, danset over himmelen i vakre farger over gapahuken. Jeg har sett nordlyset før, både i Tromsø og ved kysten i Nord-Norge, men aldri så intenst mellom de høye trærne i en dyp, mørk skog.
Tenk, jeg måtte ut og tisse midt på natten mens nordlyset passet på meg!
Roen og skogens selskap
Noen av dere har spurt om jeg ble plaget av hjortelusflua i mørket. Det gjorde jeg ikke, men jeg hadde derimot selskap av en musefamilie som pilte rundt under solnedgangen.
Derfor plasserte jeg både soveposen, maten og alt utstyret mitt på bordet i gapahuken.
Å lese til lyset fra lykta i mørket, krype inn i den varme soveposen og se utover lysene fra Groruddalen til jeg sovnet, var helt fantastisk. Og selvsagt, det å våkne til morgenkaffen i denne idyllen!
Det var ingen andre mennesker der, og da jeg spurte folk på veien om det var mulig å sove i gapahuken, så de rart på meg. Jeg tror kanskje jeg er den første som har gjort det.
Denne turen til Gubbero på Gjelleråsen var virkelig en opplevelse for livet, og jeg anbefaler alle å prøve det samme – enten man er ute etter eventyr, ro eller bare en fantastisk utsikt over Oslo!