Mennesker på Karl Johan
Mellom 2007 og 2017 vokste Oslos befolkning med 63.000. I samme periode var netto utflytting fra hovedstaden blant dem med etnisk norsk bakgrunn på 5.000, viser en undersøkelse SSB har laget på oppdrag for Frp. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

— Vi trenger en åpen og fordomsfri debatt om byen vår

— Det skjer en "gettofisering" av Oslo, sier Frps Sylvi Listhaug og viser til tall hennes eget parti har bestilt fra Statistisk sentralbyrå. Men jeg tror vi skal være forsiktige med å bruke ord som "getto"

Anders Sørlien
Anders Sørlien har vært frivillig i Redd Barna i 12 år og ledet Redd Barnas frivillige arbeid for barn og unge på Torshov transittmottak og på Refstad transittmottak.

— Det skjer en «gettofisering» av Oslo. Det er grunn til bekymring for bydelene der etniske nordmenn flytter ut og enda flere innvandrere flytter inn, sier Frps stortingsrepresentant Sylvi Listhaug i Dagbladet.

Hva er det som gjør disse områdene til en «getto»? Er det en stor andel innbyggere med annen hudfarge eller er det at det er områder der mange familier med lav inntekt bor? Det siste har vært tilfelle i alle år uten at dette nødvendigvis har blitt kalt «gettoer».

Oss og dem

Jeg tror vi skal være forsiktige med å bruke ord som «getto» om disse områdene. Det virker fort mot hensikt og fører til at de som bor der opplever å bli skjøvet enda lenger ut, at de ikke passer inn eller at de ikke hører til felleskapet. Det oppleves som et «oss og dem».

Selv om løsningen ikke er å snakke disse områdene «ned», så har Listhaug uansett rett i at dette er en utfordring. Mange innvandrere flytter etter hvert inn til Oslo og da gjerne til områder der det allerede bor mange innvandrere fra før. Og det er jo forståelig nok – mange har venner og familie der og mange kommer selv fra storbyer og ønsker derfor å bo i urbane Oslo. Boligprisene er også avgjørende for hvor i hovedstaden mange ender opp med å bosette seg.

Er dette i det hele tatt et problem?

Noe som vil bremse denne utviklingen, er regjeringens beslutning om at det ikke skal bosettes i områder som har mer enn 30 prosent innvandrerandel. I Oslo skal dette gjelde de fire Groruddals-bydelene, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand. Det vil motvirke i hvert fall bosettingen av nye flyktninger i disse områdene. Noe annet som bør gjøres, er å satse enda mer på disse områdene, såkalte områdeløft, for å hindre at så mange flytter ut. Det handler om alt fra barnehage, skole, butikker, kaféer, restauranter, trening, kollektivtilbud, parker, fritidstilbud etc.

Danmark har operert med en «gettoliste» siden 2010, og har blitt kritisert av FN for å bruke dette begrepet, og for å kategoriserte mennesker på bakgrunn av etnisitet. FN mente Danmark risikerer å øke etnisk diskriminering  og fyre opp under fremmedhat.

Mer komplisert enn Frps versjon

I reportasjen på Dagsrevyen, kunne vi se at disse «gettoene» også ble kalt «velstandsheiser». Svært mange som flyttet inn i disse såkalte «gettoene», flyttet etter noen år ut igjen til bedre områder og til høyere velstand, etterhvert som de har skaffet seg stabil inntekt og etablert familie. Bildet er derfor, som det jo ofte er, mer komplisert enn Frp fremstiller det som. Men jeg mener likevel dette er en utfordring, og da av to grunner.

For det første betyr det en mer delt by i form av en mer segregert by. Vi kommer ikke til å lykkes med hverdagsintegreringen om ikke nordmenn og innvandrere møtes i hverdagen. For å skape mer forståelse og toleranse er vi nødt til å omgås og snakke mer med hverandre – på tvers av ulike kulturer, religioner og politiske skillelinjer. Om man bor nærme hverandre kan man møtes i barnehagen, på vei hjem fra skolen eller på lekeplassen, vennskap utvikles og vi kan påvirke og forstå hverandre bedre. Slike møteplasser blir vanskeligere med en mer delt by.

Flere barnefamilier med lav inntekt

For det andre betyr det en mer delt by i form av økt ulikhet. Barnehager og skoler som er dårligere i visse bydeler. Fattigdom som hoper seg opp og alle utfordringer som følger med det, for eksempel utenforskap, helse og kriminalitet.

Selv om Norge har blant den laveste andelen barn i fattigdom og minst ulikhet, er begge deler et økende problem. Flere barn vokser opp i familier med lavinntekt, og de fleste er barn av innvandrere.

Dette påvirker barnas muligheter senere i livet. Disse barna starter i oppoverbakke, har ikke like muligheter og har større sjanse for å ende opp som fattige voksne. Vi har også mer forskning som viser hvor skadelig økt ulikhet er: I samfunn med små forskjeller er det mindre vold, kriminalitet, angst og depresjoner, bedre skoleresultater og høyere levealder og grad av tillit. Det bør derfor være av alles interesse å sørge for like muligheter for alle barn og små forskjeller.

Det er bra at Frp setter fokus på viktige samfunnsutfordringer. Så håper jeg vi unngår en diskusjon som handler om dem og Listhaug, men får en åpen og fordomsfri debatt om disse utfordringene og om dem som bor i disse områdene. Det er tross alt i vår alles interesse å lykkes med dette.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer