– Vi må ha lys i butikkvinduene, ikke gråpapir

Det finnes mange eksempler der behandlingstiden for bruksendring er lang, og regelverket så strengt at det til slutt ikke er lønnsomt for hverken leietakeren, eller gårdeieren. Resultatet er gråpapir. For å ha liv i sentrum og i bydelene må lysene være på.

Det er gledelig å se at Oslo sakte, men sikkert våkner til liv igjen etter noen måneder der sentrum nærmest har fremstått som en spøkelsesby. Korona-pandemien har berørt oss alle, og når byen nå åpner opp er det et preget næringsliv som raskt trenger å få hjulene i gang igjen.

Mange har kommet seg gjennom nedetiden enten ved hjelp av offentlig støtteordninger, eller ulike løsninger med sine respektive gårdeiere. Det er mange som har bidratt og vært løsningsorienterte under denne perioden, og det applauderer vi.

Selv om myndighetene gradvis letter på restriksjonene, er det et faktum at mange aktører vil gå en usikker tid i møte. Dugnaden som politikerne har bedt nasjonen om å delta på er langt fra over. Nå er det behov for en annen type dugnad, og denne gangen er det vi som appellerer til politikerne i Rådhuset om å bidra.

Mer gråpapir

Sentrum skal ha liv i gatene og lys i vinduene. Nå står vi i en situasjon hvor vi dessverre kan komme til å se mer gråpapir som tildekker et tomt lokale. Det er drepen for gode bygulv og mangfoldet av tilbudet for befolkningen.

Enkelte områder kan oppleves som utrygge og mørke dersom lokaler blir stående tomme, og det er viktig at de må tas i bruk igjen med en gang. Paradoksalt nok kan det faktisk være mindre kostbart for gårdeier å la det stå tomt.

For tregt og strengt regelverk

For å ha liv i sentrum og i bydelene må lysene være på. Skal sentrum ha sjans til å overleve må vi bruke de arealene vi har, men kommunen må være med.

Det vi trenger er en omstilling til å være raske med en bruksendring. Det finnes mange eksempler hvor gårdeiere jobber med bruksendring, der behandlingstiden er lang, og regelverket så strengt at det til slutt ikke er lønnsomt for hverken leietakeren, eller gårdeieren. Resultatet er gråpapir.

Hjelp gründerne

La oss bruke denne restarten til noe positivt, og la oss se muligheter fremfor begrensinger.

Er det noen som er gode til nettopp dette, er det gründere. For midt oppe i denne spesielle situasjonen er det mange som nettopp ser muligheter, der det plutselig er blitt en åpning i markedet.

Dette er som oftest små aktører som faller inn i den gruppen som ikke har nødvendig økonomisk sikkerhet til å inngå lange avtaler. Det krever at vi som gårdeiere er løsningsorienterte og gir dem plass. Det samme må kommunen gjøre, slik at denne muligheten ikke drukner i byråkratiet.

Vi ber Oslos politikere om å bidra med de nødvendige næringspolitiske virkemidlene for å restarte byen vår. Vi opplever at den politiske viljen finnes, men byen trenger nå den politiske handlekraften. Slik at vi sammen kan bidra til et yrende byliv som skaper arbeidsplasser, og hindre at den vedvarende arbeidsledigheten setter seg.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.