barnehage
- Vi snakker om Siv Jensen som sier at innvandrere ikke er norske i hjertet. Vi er stolte av barnehagen vår og av alt vi får til sammen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Vi leter og leter etter svar på hva som skal til for at vi kan leve sammen på en god måte

Jeg jobber i en barnehage på Tøyen. I barnehagen vår har vi barn og ansatte med bakgrunn i mange ulike land og kulturer. Vi har stadig diskusjoner rundt identitet, språk, religion og hudfarge.

Ann-Linn Bang
Ann-Linn Bang jobber som pedagogisk leder i Enerhaugen barnehage på Tøyen.

Det dukker stadig opp nye problemstillinger: Kan muslimer feire halloween? Er barnet som har foreldre fra Pakistan norsk eller pakistansk? Er det greit å bare ville leke med de brune barna? Hvem av oss er det egentlig som feirer jul? Tar det lengst tid å fly til Somalia eller til England?

Barna diskuterer seg imellom, de argumenterer og forklarer, de bruker den kompetansen og de svarene de har med seg hjemmefra, de forhandler og de rekonstruerer og kommer med nye løsninger.

Vi lærer av hverandre

De navigerer drevent i en hverdag der vi like gjerne hører på arabisk hip-hop som på norske barnesanger, der de kler seg ut som brannmenn og prinsesser eller som Naima som bruker hijab, der vi danser norsk folkedans og afrikansk dans, der vi skriver arabiske bokstaver og norske bokstaver, der de hver dag hører mange forskjellige språk og ser mange ulike typer mennesker. Der dette både er en selvfølge og en kilde til glede og frustrasjon.

Og vi voksne på avdelingen diskuterer og rekonstruerer vi også, vi ler og vi blir frustrerte, vi lærer av hverandre og finner nye innfallsvinkler og nye tankemåter.

Vi har mye humor mens vi diskuterer, vi ler av FRPerne som leide buss for å dra på safari til Vestli, vi ler av «Kong Halal», vi ler av hvordan vi blir påvirket av hverandres språk, av de etnisk norske barna som utbryter Allah! når de blir overrasket og over meg som roper Jalla, jalla når jeg vil at ungene skal forte seg.

barn språk
Barna skriver arabiske bokstaver og norske bokstaver, og hver dag hører de mange forskjellige språk. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Vi er stolte av barnehagen

Men først og fremst snakker vi om de viktige tingene, om identitet, om tilhørighet, vi snakker om ungdommene som vokser opp, om oppdragelse, om fundamentalisme, om politikerne som feiler, om Tøyenløftet, om hva som har gått galt når det er så mye fremmedfrykt, så mange ungdommer som føler på utenforskap, så mange som ikke føler at de blir akseptert i det landet de bor i.

Vi snakker om Siv Jensen som sier at innvandrere ikke er norske i hjertet. Vi er stolte av barnehagen vår og av alt vi får til sammen.

Samtidig er vi bekymret for barna våre når vi skal sende dem videre ut i samfunnet; har vi klart å gi dem god nok bagasje slik at de kan takle den fiendtligheten, de fordommene som fortsatt eksisterer i samfunnet vårt?

To land i samme hjerte

Vi leter og leter og leter etter svar på hva som kan gjøres for at vi skal kunne leve sammen på en god måte, ikke bare i vår barnehage eller vår bydel, men i hele landet.

Etter vårt siste avdelingsmøte satt vi igjen med ark der jeg bare hadde tegnet et hjerte. Vi lo litt av dette, er det alt vi sitter igjen med etter en halvtime med diskusjon?

Men så tenkte vi oss om, er ikke nettopp dette hjertet kjernen til hele løsningen?

For hva om det er plass til to land i det hjertet? Både det landet du har flyttet fra og det landet du har kommet til, både det landet foreldrene dine kommer fra og det landet du vokser opp i, både det landet besteforeldrene dine en gang flyttet fra og det landet der du er født?

Tilhørighet er grunnleggende

Diskusjonene i media og blant politikerne handler så ofte om hvem som er norske og hvem som ikke er det, som om det å være norsk er en fastsatt størrelse. Hva om Siv Jensen sier at det er greit at man har to land i hjertet, at det ikke behøver å være enten/eller, men at det kan være både-og.

At barna og ungdommene kan få føle på tilhørighet både til Norge og det landet foreldrene eller besteforeldrene har flyttet fra, at de kan få lov til å være både somaliske og norske, tyrkiske og norske, kurdiske og norske, både når de i barnehagen, ute på gaten, i butikken, på skolen, på fritidsaktiviteter og ikke minst hjemme.

For som sønnen til Naima sa det; man må elske landet sitt, både det landet man bor i og det landet som familien din kaller hjemlandet. To land i hjertet.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer