— Vi kan ikke sende regningen til våre barn

Når vi politikere legger frem budsjetter er det gjerne stor oppmerksomhet. Innbyggerne og mediene er svært interessert i hva vi sier vi skal gjøre.

Men hva når vi sier hva vi faktisk gjorde? Det er alltid best når de to henger sammen: At vi sier hva vi skal gjøre – og at vi gjør det vi sier. Regnskapets nøkterne virkelighet er vel så viktig som budsjettenes fargerike fremtidsvisjoner.

Min venn Roger sa en gang til meg "Penger har ingen verdi – du kan ikke spise dem en gang og jeg har prøvd!". Vi var på bakeren på Bogerud, og de nybakte hvetebollene fristet betraktelig mer enn 10-kronersseddelen i baklomma. Og ja, det fantes 10-kronerssedler på 1970-tallet. Uten at jeg tror de egnet seg mer eller mindre som næring enn dagens pengesedler.

— Oslo er blitt grønnere og varmere

Poenget mitt er at det egentlig ikke er pengene i seg selv som betyr noe – det er hvordan du bruker dem. I 2017 brukte vi pengene vi hadde til rådighet for å skape resultater vi hadde lovet for byen vår.

• LES OGSÅ: Et byrådsbudsjett spekket med gode nyheter. Her er oversikten

Oslo ble grønnere, antall kollektivreiser økte med seks prosent og antall biler gjennom bompengeringen ble redusert en halv million million. Oslo ble varmere, vi fikk 193 nye årsverk i hjemmetjenesten og vi åpnet 94 demensboliger. Oslo ble mer skapende, det ble ferdigstilt 842 nye barnehageplasser og deltakelsen i aktivitetsskolen steg til rekordhøye 78,4 prosent. Og Oslo ble en by med plass til flere, det ble gitt igangsettelsestillatelse for 6 493 nye boenheter, noe som er cirka 100 prosent høyere enn snittet de siste 10 årene.

Og alt dette er jo vel og bra for oss som nyter godt av det kommunen leverer til daglig. Men hva med de som kommer etter oss?

Tre viktige ting i fremtiden

Jeg mener at vi ikke bare har et ansvar for dagens innbyggere og velgere, vi må også sørge for at vi ikke sender regninga vår videre til våre barn.  Vi har ikke et eget generasjonsregnskap, men jeg har laget meg en sjekkliste for om vi som generasjon overleverer Oslo i bedre stand enn da vi fikk den.

• LES OGSÅ: Høyre fjerner ikke eiendomsskatten i deres alternative Oslo-budsjett

Da er det særlig tre ting som er viktige: Hvor stor er lånegjelda? Eller sagt på en annen måte, hvor mye av regninga overlater vi til kommende generasjoner? Hvor store blir pensjonsforpliktelsene som vi tar på oss i dag, og er vi forberedt på å kunne dekke dem i fremtida? Og sist, men ikke minst: Tar vi godt nok vare på verdiene vi har i dag, slik at de også er verdifulle i fremtiden?

Når det gjelder lånegjelda er svaret enkelt: I 2017 reduserte vi gjelden til Oslo Kommune med 1 milliard kroner. I forrige bystyreperiode økte gjelda med 9 milliarder kroner. I følge den økonomiplanen vi arvet da Ap/SV/MDG-byrådet overtok styringen av Oslo i 2015, så skulle gjelda vår være over 40 milliarder kroner i 2017.

Isteden er den 9 milliarder kroner lavere. Nå er gjelda redusert til 30.9 milliarder kroner. Det gjør en forskjell.

— Vi har redusert generasjonsgjelda

Også når det gjelder pensjon har vi bidratt til å gjøre fremtidens forpliktelser lettere å bære for de som kommer etter oss.  Over cirka 10 år var det bygget opp et premieavvik – eller en generasjonsgjeld som jeg kaller det – på over 5,2 milliarder kroner.

Også denne gjelda har vi redusert med over 900 millioner per 2017. Det gjør en forskjell.

Men hva så med vedlikeholdet? Tar vi vare på dagens verdier og ressurser slik at framtidige generasjoner slipper å bruke penger på å reparere og løse problemer som har vokst seg store på vår vakt? Og når jeg skriver verdier mener jeg ikke bare fysiske objekter. Et godt eksempel på konsekvensene av manglende vedlikehold ser vi i disse dager på Holmlia.

• LES OGSÅ: — Respektløst når Aps representant beskylder Høyre for å ikke prioritere myke trafikanter. Jeg frykter en skitten og kunnskapsløs valgkamp neste høst

På Holmlia har manglende vedlikehold, dårlig bydelsøkonomi og for lite ressurser til politiet over mange år ført til at ungdom, som ikke er ivaretatt over tid, nå har blitt voksne og en del av internasjonale kriminelle nettverk. For lite før, gjør at vi må bruke mye nå. Vi kan ikke gjøre det samme mot neste generasjon.

— Vi skaper en by med plass til alle

For bydel Søndre Nordstrand handlet det om å endre måten pengene blir fordelt på i kommunen, slik at midlene de får gjenspeiler behovene de har. Jeg er glad for at bydelen nå har handlingsrom til å tenke på løsninger for fremtida, ikke bare til å slukke branner fra fortida. Det gjør også en forskjell.

Det vi har sagt vi vil er å gjøre Oslo til en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Det rødgrønne Ap/SV/MDG-byrådet leverte et solid bidrag til det i 2017.