– Vi er Vål'enga, Oslo by, St. Hallvards menn og kvinner! Vi kjemper for Sotakiosken og Vålerenga

Kampen om Sotakiosken handler om så veldig mye mer enn selve kiosken. Det er ikke bare i det siste at beboerne på Vålerenga har opplevd at «bygda vår» er truet.

Det er snart 100 år siden de første planene om sanering på Vålerenga kom, og siden har området vært utsatt for flere saneringsplaner, for en rivningsivrig kommune på 60-70 tallet og for utbyggere som bare ser profitt og ikke menneskene her.

• Les også: Vikingsverd funnet på OBOS-tomta ved Sotakiosken. Arkeologiske utgravninger trengs ikke, mener byantikvaren

I tillegg har Vålerenga vært delt i to av Strømsveien, som i mange år var hovedfartsåre inn til Oslo. Skulle du ut av byen, kjørte du gjennom Vålerenggata, helt opptil trebebyggelsen og de som bodde der.

Vi har demonstrert og okkupert

Men beboerne på Vålerenga gir seg ikke uten kamp. Og vi har kjempet! Helt siden de første planene om sanering kom, helt siden Oslo kommune truet med å rive husene på Vålerenga og helt siden Strømsveien var E6 inn til Oslo.

Vi har demonstrert, okkupert, aksjonert og kjempet for å hindre riving og utbygging, for å få bort trafikken og for å bevare Vålerenga.

• Les også: Gateslaget ved Sotakiosken på Vålerenga. Se videoen og døm selv

Nå er Vålerenga truet igjen, på alle kanter. OBOS vil ikke bare rive Sotakiosken. De vil rive de gamle fabrikklokalene i Etterstadgata 4-6. Kjell Bjørke i OBOS Forretningsbygg har tidligere uttalt at «det er stort behov for lettstelte boliger med gode utearealer og heis samt noe intern kjellerparkering i dette området».

Hvem er det som har behov for det? Ikke vi som bor på Vålerenga i hvert fall. Vi vil bevare Vålerenga, vi vil ta vare på historien og fabrikken som har huset både pottemakeri, skifabrikk og hvor det ble laget verdens beste skismøring i kjelleren.

Verdifullt kulturmiljø

Vi vil ta vare på og videreutvikle fabrikkområdet. Lokale krefter ønsker å legge til rette for kultur og sosiale møteplasser.

Også i Østerdalsgata skal det rives og bygges nye boliger. Både Østerdalsgata 1, hvor gamle Sætre kjeksfabrikk lå, og den gamle kassefabrikken i Østerdalsgata 7, som ble bygget på 1880-tallet, står på utbyggernes liste.

I en uttalelse sier Byantikvaren at disse gårdene danner et verdifullt kulturmiljø som forteller om det tidlige 1900-tallets industrihistorie. Byantikvaren skriver videre: «Etter Byantikvarens vurdering er dette bygningsmiljøet så verdifullt at bygningene er under oppføring på Gul liste over bevaringsverdige bygninger og anlegg.» Likevel ser det nå altså ut til at disse gårdene står for fall.

I tillegg foreligger det planer om å rive og bygge ut Hedmarksgata 13-15. Her er det i dag blant annet mange lokale aktører og næringsvirksomheter som holder til.

Vålerengaparken ble reddet

Det er ikke bare boligutbygging med tilhørende riving og rasering av gammel verneverdig bebyggelse som truer Vålerenga. Bane NOR har planer om å utvide kapasiteten i Brynsbakken, og i fjor vår ble det klart for beboerne på Vålerenga at hjertet på Vålerenga, Vålerengaparken, stod i fare for å bli delvis rasert.

• Les også: Elever fra Nyskolen og Vålerenga skole støtter Sotakiosken. Se elevenes tegninger

Det ble igjen mobilisert lokale krefter. På noen få hektiske uker klarte vi å redde parken, og alle de politiske partiene i Oslo signerte Vålerengaerklæringen som sier at Vålerengaparken ikke skal røres. Men her truer likevel rivningsspøkelset, og en rekke verneverdige hus i Enebakkveien står fortsatt i fare for å rives.

Utbyggingen av Brynsbakken, eller kapasitetsøkningen som Bane NOR kaller det, vil også være med på å skape en større avstand mellom Vålerenga og Kværnerbyen. På Vålerenga og Jordal skole går det elever fra både Vålerenga og Kværnerbyen. For elevene blir det vanskeligere og mindre trygt å komme seg til både skolen, fritidsaktiviteter og venner.

Bygda vår er truet

Bane NOR lokker med park og grøntområder, midt imellom togsporene hvor togtrafikken vil dundre forbi hele dagen. De lokker med utkikkstårn á la Stovnertårnet, mens det i realiteten ser ut som et 20 meter høyt stupetårn i betong.

Vi skal stenges inne i betongmurer på alle kanter. Vi har reddet Vålerengaparken fra Bane NOR, men egentlig burde vi kjempet for å få Bane NOR til å revurdere planene sine og legge jernbanen under lokk og kanskje flytte Gjøvikbanens trasé til å gå utenom Brynsbakken.

Slik Bane NOR sine planer foreligger nå vi de i stor grad være med på å ødelegge Vålerenga og Kværnerbyen.

Vålerenga er vår bygd i byen, et trygt og godt bomiljø for barn, unge og voksne. For oss som bor her er det stor verdi i fellesskapet, så sentralt og i nærhet til byen. Men nå er bygda vår truet, av nedrivning, utbygging og kapasitetsøkning. Dette vil ødelegge det fine miljøet vi har på Vålerenga, og det vil være med på å øke trafikken i området.

Luftforurensning og høy støy

Til tross for mange års kamp er Strømsveien fortsatt et kapittel for seg selv med tanke på trafikksikkerhet og er også en betydelig kilde til luftforurensning i området.

Kapasitetsøkningen i Brynsbakken vil også være med på å forringe Vålerenga og Kværnerbyen som område både med økt togtrafikk og et støynivå som sannsynligvis vil ligge helt på grensen av hva som er tillatt.

Så kampen om Sotakiosken handler ikke bare om Sotakiosken, den handler om å bevare Vålerenga og å ta vare på en viktig kulturarv. Når Vålerenga er truet står vi sammen, vi danner aksjonsgrupper og jobber for å bevare bygda vår, og vi er sterke.

Her er det mange lokale krefter som elsker Vålerenga og ofrer alt. For vi er Vål'enga, Oslo by, St. Hallvards menn, og kvinner!

Nå er det er også på tide at byens politikere våkner opp og ser hva som er i ferd med å skje med Vålerenga, for alle disse planene er i ferd med å rasere området vårt.