Tusenvis i Oslo fikk ikke stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp

Bestemmelsen ble innført samtidig med alminnelig stemmerett for menn i 1898. Da kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn i 1913, skjedde det en stor økning i antallet stemmeberettigede som ble rammet av suspensjonen.

– På det meste, ved stortingsvalget i 1915, var 8541 mennesker i Oslo, eller Kristiania, hindret i å bruke stemmeretten fordi de hadde mottatt fattighjelp, sier stortingspresident Tone W. Trøen i en pressemelding fra Stortinget.

Arbeiderbydeler i de store byene ble rammet hardest. Det kom protester både fra arbeiderklassen selv og fra mennesker som på nært hold så hvordan suspensjonsbestemmelsen slo urettferdig ut i lokalsamfunnene, og hvor vanskelig den var å håndtere.

Rammet flest kvinner

– I løpet av de 20 årene bestemmelsen om suspensjon av fattige besto, rammet den urettferdig og mange flere enn det den i utgangspunktet var tenkt å ramme. På landsbasis var to tredjedeler som ble rammet kvinner. Mange av disse det gjaldt var enker og alenemødre som slet med å få endene til å møtes, og måtte få hjelp fra det offentlige, sier Trøen.

Den 17. juli 1919 vedtok et enstemmig Storting å fjerne bestemmelsen i Grunnloven som fratok fattige rett til å stemme, etter flere runder med lemping av paragrafen.

Stortinget markerer jubileet gjennom hele året, med flere arrangementer og egen jubileumsside. Onsdag 17. juli blir det feiring av jubileet på Eidsvolls plass, foran Stortinget.