– Torshov blir et fattigere lokalsamfunn uten transittmottaket

Måten mennesker blir møtt på, betyr mye for hvordan det går med dem. Min erfaring er at Torshov transittmottak er et sted der ansatte og frivillige gjør dette på en ordentlig måte.

Det er menneskene som utgjør et asylmottak, og på Torshov transittmottak gjør de ansatte og alle frivillige som er tilknytta mottaket en forskjell for de som bor på mottaket. Det er derfor et tap for alle når mottaket nå stenger over sommeren, også for byen og lokalsamfunnet.

Nylig ble det kjent at flere asylmottak skal legges ned grunnet færre asylankomster. Et av mottakene som ikke får fornyet kontrakten, er Torshov transittmottak i Oslo. Når mottaket stenger til høsten, sitter Norsk Folkehjelp igjen med bare tre mottak. Etter 30 år er organisasjonen dermed i ferd med å gi opp å drive asylmottak. Også den andre ideelle mottaksoperatøren, Sana, vurderer å gi opp.

UDI sier at de legger mest vekt på pris når de velger ut hvilke mottak som skal stenge, men at det også gjøres en helhetsvurdering. Jeg har ikke sett denne helhetsvurderingen, men jeg synes det er en merkelig avgjørelse.

Kronprinsesse Mette Marit: Tar av meg hatten

Torshov er et mottak som ligger midt i byen og som over tid har bygget opp et tett og godt samarbeid med lokalsamfunnet, skoler, bydelen og frivillige organisasjoner. Mottaket har vært under oppussing en periode, og frivillige fra Maker’s Hub har pusset opp barnerommet. Oslo World Music Festival har i fire år arrangert musikkfestivalen «Vårtnabolag» på mottaket, noe som har vært en stor suksess og fungert som en døråpner og motvirket fordommer hos mange.

Det er menneskene som skaper et mottak, og på Torshov jobber det mennesker som ser hvert enkeltmenneske med de ressursene de har, og som har som mål at alle som kommer til Torshov skal reise derfra med erfaringer som kan styrke dem i møte med framtida, uansett hva den måtte innebære. Dette fikk også kronprinsparet bekreftet da de besøkte mottaket tidligere i år:

Kronprinsesse Mette Marit kommenterte etterpå at «Den filosofien som ligger bak de ansattes hverdag her, den tar jeg av meg hatten for. Her har de virkelig gjort et godt stykke arbeid for å sette seg inn i den respekten som kreves for at folk skal kunne ta med seg noe videre. Jeg blir veldig glad for at disse menneskene finnes».

Mottaket gjorde inntrykk

Som frivillig for barn og unge på Torshov i sju år kan jeg bekrefte dette. For ikke lenge siden møtte jeg en ung jente som plutselig kjente meg igjen. Sist vi traff hverandre var hun ni år og bodde på mottaket på Torshov. Hun var nå blitt 13 år og snakket som en ekte bergenser. Det tok ikke lang tid før jeg husket henne fra tiden hun bodde på Torshov. Hun husket flere av navnene til de ansatte på mottaket og mimret om de ulike personene, som hun fortsatt savnet. Hun husket oss frivillige og leken vi hadde på barnerommet og i Torshovdalen. Fire år var gått siden sist, og hun husket fortsatt kodelåsen på skapet, der vi har alle lekene våre. Torshov måtte ha gjort et stort inntrykk på henne, slo det meg.

En annen familie jeg ble kjent med på Torshov kontaktet meg for ikke lenge siden og fortalte at de nå hadde fått opphold i Norge. De var så glade og ønsket å takke for måten de ble møtt, med et smil og et velkommen, av menneskene på Torshov. Menneskene på mottaket hjalp dem med å klare seg i den usikre tilværelsen på asylmottaket.

Ifølge UDIs rundskriv, skal et asylmottak være et nøkternt, men forsvarlig, innkvarteringstilbud. Jeg har sett noen asylmottak, og dessverre er ordet nøkternt ofte en mer passende beskrivelse enn forsvarlig. Som regel er dette boforhold vi trolig ikke hadde akseptert for «våre egne barn». Torshov er ikke et unntak. Standarden er lav, og det er flere ting som burde vært forbedret.

Torshov blir fattigere

Men det er utrolig hvor mye mennesker kan bidra med, slik at oppholdet blir så mye bedre, når bygningene og mottakslivet ellers ikke legger til rette for det. Måten mennesker blir møtt på, betyr mye for hvordan det går med dem, og min erfaring er at Torshov er et sted der ansatte og frivillige gjør dette på en ordentlig måte. En måte som burde telle mye i helhetsvurderingen ved mottakets eksistens.

Derfor mener jeg det er synd at Torshov nå skal legges ned. Ikke bare er det synd fordi det er et mottak drevet av en ideell organisasjon, som mener at et asylmottak skal ha et verdig tilbud og nå vurderer å trekke seg helt ut som mottaksoperatør. Det er også synd for byen og lokalsamfunnet, som uten mottaket på Torshov blir et fattigere og mindre fargerikt sted.