Nye prognoser for folketall i Oslo: Byen vil vokse med over 100.000 innbyggere

Om få år forventes det at Oslo runder 700.000 innbyggere. Og ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil innbyggertallet bare fortsette å vokse frem mot 2050. Veksten i Oslo er stipulert til å bli 15.4 prosent de neste 30 årene.

Det innebærer at Oslo i 2050 må ha plass til 107.046 flere personer enn i dag.

— Det er ikke tilfeldig hvilke kommuner som vil oppleve befolkningsvekst og hvilke som vil oppleve befolkningsnedgang. Trenden er at unge folk flytter fra distriktene og til mer bynære strøk, sier SSB-forsker Sturla Løkken.

Statistisk sentralbyrå har publisert nye tall som viser at antallet innbyggere i Norge vil øke med omlag ti prosent de neste tiårene. Men veksten er skjevt fordelt geografisk.

• Les også: Den tredje boligsektor – en mulig løsning

— Unge flytter til bynære strøk

Byene vil vokse kraftig mens distriktene får færre innbyggere. Egentlig er det en trend som også speiler utviklingen over store deler av verden. Økt forventet levealder, sammen med stor fraflytting av unge personer, vil bidra til sterk aldring i distriktene, skriver SSB.

— Framskrivningene viser at alle landets kommuner har en eldre befolkning i 2050, men distriktene vil være eldst. De minst sentrale kommunene kan komme til å ha over én fjerdedel som er 70 år og eldre, og i noen vil de eldre utgjøre én tredjedel av befolkningen, sier Sturla Løkken.

Den største veksten i antall personer finner vi nettopp i de store byene. Oslo er forventet å runde 700.000 innen få år og 800.000 innen 2050. Bergen er forventet å runde 300.000 og Stavanger 150.000 i 2030.

• Les også: – Folk betaler penger under bordet til utleiere fordi man er desperat etter å finne et sted å bo

— Fødselstall går ned i distriktene

— At unge flytter fra distriktene til mer sentrale strøk gjør at fødselstallene også går kraftig ned i distriktene. I kommunene med stor fraflytting dør det flere enn det fødes, og denne utviklingen blir bare sterkere med årene, sier Sturla Løkken.

Nettoinnvandringen er riktig nok positiv for alle kommuner, men ikke sterk nok til å hindre befolkningsnedgang i de minst sentrale kommunene.

SSB deler inn landets kommuner i seks sentralitetsklasser. I de tre høyeste sentralitetsklassene har 75 av 76 kommuner positiv vekst frem mot 2050. Kun 141 av 280 i kommuner i de tre laveste sentralitetsklassene vil derimot vokse i samme periode.

— Det betyr at 99 prosent av de sentrale kommunene er ventet å vokse, mens kun 50 prosent av de mindre sentrale vil se samme utvikling, sier Løkken.