Den 5. mars fortalte norsklektor Simon Malkenes, ved Ulsrud videregående skole i Oslo, om livet i klasserommet. Etterpå har utdanningsetaten gått hardt ut mot han. Foto: Privat
– Som folkevalgt er min forventning krystallklar: Personalforføyninger mot Simon Malkenes er uakseptabelt
Lærerne skal først og fremst ha sin lojalitet hos elevene, men naturligvis også lojalitet til sitt fag, sine kolleger og skoleledelsen. Men lojalitet betyr ikke taushet, og lydighet betyr ikke underkastelse.
Skolen er en viktig samfunnsinstitusjon, og den skal selvsagt være en del av den alminnelige samfunnsdebatt. Men debatten får vesentlige svakheter dersom den ikke får tilfang av viktig fakta fra dem som jobber der.
Osloskolen preges av en taushetskultur. Osloskolens ansatte har et tydelig inntrykk av at det er ønskelig at de holder kjeft. I alle fall dersom det handler om systemkritikk eller er faktainformasjon som gir et annet bilde av Osloskolen enn det etatledelsens ønsker å skape.
Kritikk er uønsket
Prosessen som er satt i gang mot Simon Malkenes handler om at kritiske røster er uønsket. De markedsorienterte systemene med:
- valgfrihet, som det misvisende heter, som jo egentlig handler om at de flinkeste skal få velge først
- og penger-følger-eleven-prinsippet, gjør at skoleledelsen ønsker et positivt omdømme av skolen.
Enkelte Ulsrud-elever er tydelige på dette når de i Aftenposten skriver: «Malkenes’ fokus på et inntakssystem som ikke fungerer fører slik vi ser det til at inntakssystemets negative sider bare blir forsterket. Hva gjør det med søkertallene? Tror dere noen har lyst til å søke på skolen vår nå?» Ulsrud-rektoren er inne på det samme når han i et opphetet personalmøte onsdag skal ha advart om at dette kunne skade skolens «omdømme».
Skoleledelsen ved Ulsrud videregående skole legger nok også det samme til grunn når de ønsker å begrense ansattes muligheter til å bringe fram fakta fra egen skole i samfunnsdebatten.
Også Malkenes kan bidra konstruktivt
En kunnskapsbasert debatt må selvsagt ha tilfang av fakta. Og ytringsfrihet kan jo ikke avgrenses til bare ytringer som styrker skolens omdømme. Skryteytringer. Det er ikke mobbing at en skole framstår i et kritisk lys i offentligheten.
Debattklimaet og debattformen er selvsagt av betydning. Aktørene kan her bidra konstruktivt: Jeg forutsetter at ledelsen ved Ulsrud har dette som et naturlig tema når det gjennomføres medarbeidersamtaler med de ansatte.
Ta snarlig en slik kollegial samtale med Malkenes. Osloskolen er på vei mot en tillitsbasert ledelse, og her har skoleledelsen et særlig ansvar. Simon Malkenes kan selv bidra ved etter Dagsnytt 18-innslaget å gå i en konstruktiv dialog med sin klasse om hendelsen og bakgrunnen for denne.
Lojalitet betyr ikke taushet
Deretter kan Malkenes-saken legges død. Men hendelsen krever at vi setter inn tiltak for å sikre ytringsfrihetens vilkår i Oslo-skolen. Lærerne skal først og fremst ha sin lojalitet hos elevene, men naturligvis også lojalitet til sitt fag, sine kolleger og skoleledelsen. Men lojalitet betyr ikke taushet, og lydighet betyr ikke underkastelse.
Hvordan Ulsrud-ledelsen og Utdanningsetatens ledelse håndterer Malkenes-saken er nå selve testen på om Oslo-lærerne har en reell ytringsfrihet.
Som folkevalgt er min forventning krystall-klar: Personalforføyninger mot Simon Malkenes er helt uakseptabelt.