17. mai_annhild_gustavsen
17. mai gjengitt av Annhild Brit Gustavsen. Hun sier om bildet: -- Dette Oslo-motivet er inspirert av Munch, Aften på Karl Johan fra 1891, og min opplevelse fra 17. mai-tog i 1966, da jeg gikk på Tøyen skole. Foto: Stine Raastad

Slik har 17. mai blitt feiret de siste 100 årene

I 1966 debatterte Stortinget over ni timer et radioprogram som tullet med nasjonalromantikk. I dag er det lettere å tulle med 17. mai. Gratulerer med dagen.

Kari Bu
Kari Bu er journalist i gatemagasinet =Oslo og skriver på bloggen Karibua.

I 1920 sto avholdsbevegelsen sterkt i Norge. Vi hadde totalforbud mot brennevin og hetvin. Attpåtil var det ølstreik rundt 17. mai dette året. Likevel havnet 170 personer i fyllearresten i Kristiania på selveste nasjonaldagen. Aftenposten var forundret:

«17de mai iaar skulde vel efter bogstaven have været den tørreste, vi endda har oplevet her i byen», skrev avisa. I stedet ble det en uvanlig fuktig feiring:

«Det er adskillige aar siden vi naadde et sligt tal her i byen, der gjettes paa 10. Slig ser altsaa en 17de mai ud i forbudstiden. Det skulde vel ikke være en eller anden feil i forbudssystemet?» spør avisa.

Musikkinstrumentene var rådyre

Ellers var det trange tider for byens guttemusikkorps. Bare ett korps deltok i barnetoget i 1920. Musikkinstrumenter hadde steget mye i pris under 1. verdenskrig. Avisa oppfordret leserne til å bidra med penger til instrumenter.

Ti år senere het byen Oslo igjen. 17. mai 1930 ble feiret på den verdigste måte, skrev Aftenposten. Et annet sted i avisa kan vi lese at det var uvanlig travelt på legevakten. Nesten 100 personer var skadet som følge av ulykker. En ung mann hadde fått foten revet tvers av under slagsmål.

En harmløs russ med hakekors

I 1939 kan den observante leser se en underlig formulering. Aftenposten omtaler russetoget slik i etterkant: «En russ med gassmaske, hakekors, nokså harmløst alt sammen». Året etter ville hakekors neppe blitt beskrevet som harmløst.

Samme år fikk arveprins Harald mye oppmerksomhet på slottsbalkongen. Toåringen var «hele folkets kjælebarn», og underholdt tilskuerne med viltre bevegelser.

Under krigsårene fikk Aftenposten tvangsinnsatt en redaktør fra Nasjonal Samling. Det preget også omtalen av nasjonaldagen. Rettere sagt, mangelen på omtale. I 1944 får vi vite at 17. mai skal være en vanlig virkedag i Norge. Når dagen er overstått, står det ikke et pip om feiringen i byens største avis. Så var det da også forbudt å feire.

Danskene sponset 17. mai

Den 18. mai 1945 rant avisene over av flagg, faner og is. Danskehjelpen sponset Oslo-barn med 100 000 pølser og 150 000 boller, som ble servert på Tullinløkka. Samme humanitære aksjon hadde samlet inn millioner av kroner under krigen, som ble brukt til å kjøpe mat. I Danmark ble aksjonen kalt Norgeshjælpen.

Femtitallet forestiller vi oss gjerne som et harmonisk og traust tiår, men nasjonaldagen i 1952 bar preg av noe annet. I hvert fall i pressen. VG forteller om fire anmeldte voldtekter i Oslo. På Bygdøy ble en ung pike så stygt skadet at hun måtte legges inn på sykehus. På Hauketo ble en pike truet med revolver til å bli med inn i skogen.

Ørret og laks er dyr festmat

På sekstitallet er det mye snakk om hvor dyr feiringen er blitt. I 1963 siterer VG en fiskehandler i Oslo, som sier at «både ørret og laks er vel i dyreste laget for de fleste». Reker selger han derimot mye av rundt nasjonaldagen. Slakter Bjercke i Vika tipser om rimelig festmat, som gryteferdig, fersk kylling til kroner 8,25. Til sammenligning kostet en kilo hummer nærmere 50 kroner (550 i dagens kroneverdi). Fiskehandleren kunne ikke beskyldes for å reklamere: han mente ingen ville betale for noe sånt.

I 1966 skaper et radioprogram stor oppstuss 17. mai. «Og fjellene selv ropte langt hurra!» er tittelen. Programmet tuller med nasjonalromantikk. Blant annet parodierer Rolv Wesenlund en svulstig 17. mai-tale. Publikum tolket det som en parodi på kong Olav, noe som ikke var meningen. Avisene fikk rasende leserbrev.

Bør ikke utfordre nasjonens kultur

Den 7. juni samme år brukte Stortinget ni timer på å debattere programmet. Det ble reist krav om strengere retningslinjer for NRK. Forslaget ble nedstemt, men kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt tok likevel initiativ til nye regler. En av dem lød: «Ingen programpost må settes opp i den hensikt at kringkastingen vil gå imot det kultursyn og det etiske syn som kan sies å være nasjonens felleseie».

I dag er det lettere å tulle med 17. mai. Samtidig er feiringen bare blitt mer storslått. 119 skoler og over 70 musikkorps deltar i barnetoget i Oslo. Gratulerer med dagen!

En annen versjon av denne teksten sto på trykk i gatemagasinet =Oslo i 2016.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer