– Skjebnetid for Ullevål sykehus

Et stort flertall av befolkningen i Oslo og et samlet fagmiljø ønsker å bevare og utvikle Ullevål som lokalsykehus i hovedstaden samt å skrote planene om monstersykehus på Gaustad.

Gode argumenter står i kø. Monstersykehuset blir høyt og kompakt. Det blir mye skygge og lite utsikt, med negativ effekt på trivsel for pasienter og ansatte. På Ullevål unngår man slike problemer. God plass, grønn utsikt og gode lysforhold betyr mye for trivsel og har indirekte betydning for å gjøre behandlingshverdagen bedre.

Et annet moment er hvordan man skal kunne evakuere nye Gaustad i tilfelle brann. Hvordan evakuere et stort antall pasienter fra de øverste etasjene dersom det begynner å brenne i de nederste og heisene står? Evakuering med helikopter fra det «Høie»?

Og hva med adkomst for brannmannskap og utstyr på en trang tomt med begrenset adkomst?

• Les også: Flertallet vil bevare Ullevål sykehus

Uakseptabelt støynivå

Et annet problem som ikke er særlig omtalt er hvordan en massiv utbygging over et langt tidsrom vil påvirke driften på dagens Rikshospital. Det blir mye støy og luftforurensning tett opptil sykehuset.

I startfasen blir det uakseptabelt støynivå fra boring, sprengningsarbeider og en vedvarende anleggstrafikk. Støyen vil slå rett inn i eksisterende bygningsmasse.

Syke pasienter trenger stillhet og ro for å optimalisere behandlingsprosessen og unngå unødig stress. Konsekvensen kan bli at driften i ulike deler av sykehuset må nedskaleres eller stenges i kortere eller lengre perioder av den åtte år lange anleggsperioden.

I motsetning til Gaustad, der alt bygges omtrent samtidig, vil man på Ullevål kunne foreta en gradvis og fleksibel utbygging med god avstand mellom nytt og gammelt. Mye støy vil bli absorbert av det parkmessige landskapet på sykehusområdet.

Vil koste 50 milliarder

Regjeringen har gjennom helseminister Høie gitt grønt lys for å starte opp Gaustad-prosjektet og har gitt lånegaranti på 29 milliarder kroner til Helse Sør-øst. Totalkostnaden er estimert til 44 (?) milliarder.

• Les også: Stort fakkeltog for å bevare Ullevål sykehus

Med de sedvanlige budsjettoverskridelsene ved statlige byggeprosjekter vil totalsummen bikke 50 milliarder eller mer. Nå gjenstår bare behandling av reguleringsplanen for Gaustadtomten i Oslo bystyre.

Åtte av ti bystyrepartier er for å bevare Ullevål og skrote Gaustad. Bare Ap og Høyre er imot. Imidlertid er det splittelse om saken både innad i Oslo Arbeiderparti og blant APs velgere.

Samtidig har byrådsleder Raymond Johansen signalisert at han «gir blaffen i» om det blir Gaustad eller Ullevål, bare det blir fortgang i utbygging av Aker. Det siste er det ingen uenighet om. Aker bør ha førsteprioritet og finansieringen må ikke nødvendigvis knyttes opp til salg av Ullevåltomta, slik Høie og Helse Sør-øst legger opp til.

Oslo AP må reise seg

Tomta tett inntil dagens Rikshospital er liten, inneklemt og med begrensede utviklingsmuligheter som ikke på noen måte kan dekke behovet til en økende befolkning. Avstemningen i Oslo bystyre om reguleringsplanen blir en prøvestein for lokaldemokratiet.

Jeg anmoder Oslo Arbeiderparti om å besinne seg og ikke la teknokratene og økonomene i Helse Sør-øst få sette premissene for framtidens sykehusutbygging og sykehusdrift i hovedstaden. I det minste bør det stilles krav om at det gjennomføres en bred utredning av Ullevål-alternativet før endelig vedtak fattes. Det har Høie og regjeringen til nå kategorisk har avvist.

• Les også: 12 Wilse-bilder som gir deg god, gammeldags julestemning

Vil ødelegge fagmiljøet

«Alle» har et forhold til Ullevål sykehus, enten som pasienter eller pårørende gjennom generasjoner og ikke minst de mange som jobber og studerer der. Ullevål er nær sagt en del av Oslos identitet.

De ansatte står sammen mot nedleggelse og mot splitting av gode kliniske fagmiljøer. Det var blant annet akutt- medisinsk avdeling som bisto med forbilledlig innsats under evakueringen, organiseringen og ivaretagelsen av ofrene etter terrorangrepet 22/7. De har også siden vist at de har den nødvendige kliniske og organisatoriske beredskapen som bare et samlet og samordnet klinisk fagmiljø kan mestre.