Sjekk utformingen av utemøbelet! Hva tror du snakkisen på Brannfjell skole har vært i det siste

Engasjerte foreldre ved Brannfjell skole på Ekeberg stanger hodet mot lav prioritering og standardiserte løsninger hos Undervisningsbygg.

Snakkisen på Brannfjell har den siste måneden vært det nyeste tilskuddet på ungdomsskolens uteareal. Den nylig oppførte sittebenken har fått manges tanker til å gå til det mannlige kjønnsorganet, og det var neppe intensjonen.

Arkitekt-pappaen, som hadde deltatt med skisser og diskusjon rundt oppgradering av skolens uteområder, mente å huske at det ikke skulle se sånn ut? Så hva skjedde?

Hvem bestemte dette?

For tre år siden begynte engasjerte foreldre ved skolen å legge planer for en oppgradering av asfaltørkenen rundt skolen. Etter søknad fra foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), ga Sparebankstiftelsen et økonomisk tilskudd.

Kommunale Undervisningsbygg, som har ansvaret for skolene og uteområdene, ble kontaktet. Men prosessen trakk ut, forslag ble forkastet og alternative løsninger ble motvillig diskutert.

Undervisningsbyggs representant ble underveis oppfattet som lite interessert i noe annet enn standardiserte og enklest mulige løsninger. Til slutt ble det likevel oppnådd enighet om prinsippene for oppgraderingen av skolens uteområder.

I våres gikk en entreprenør endelig i gang med byggearbeidene. Men de avtalte sittegruppene, spredt mellom de fine bjørketrærne, endte som noe helt annet. Hvem hadde bestemt at løsningene skulle endres til noe så banalt? Hvorfor ble ikke elever eller foreldrene i FAU rådspurt?

Undervisningsbygg er underbemannet

Skolegårder skal være inspirerende, trivelige og tilpasset elevene. De skal være en møteplass for nærmiljøet og ha gode overvannsløsninger.

Oslo er full av eldre skoler som ikke har sånne skolegårder. Triste løsninger og dårlige uterom finnes det alt for mange av.

Men så langt jeg vet er kun én person i Undervisningsbygg ansvarlig for skolegårdsoppgraderingene i Oslo. Og angivelig er det nesten alltid samme firma som får tildelt oppdragene og tilbyr de samme standardiserte løsningene og utstyret. Stemmer dette, er ikke én person nok til å håndtere det store oppgraderingsbehovet som eksisterer.

Manglende ressurser bidrar til et ensidig fokus på vedlikeholdsfrie og standardiserte løsninger, mens stedstilpassing, individuelle behov, natur og særpreg blir stadig mer fraværende.

Øremerk midler!

Jeg hørte underveis fra engasjerte foreldre ved andre skoler. De fortalte om et krevende samarbeid med Undervisningsbygg. En gjengs erfaring er motstand og manglende vilje til nytenkning underveis.

Men lokale behov og forslag løses ikke ved hjelp av lekeplassprodusentens standardiserte katalog.

Hvis kommunen mener alvor med vedtatte føringer om skolen og skolegården som lokal møteplass for hele lokalbefolkningen, må det settes inn nødvendige ressurser. Jeg foreslår at det øremerkes midler til flere ansettelser.

Da plan- og bygningsetaten planla Bjørvika, fikk de øremerkete midler til å utvide teamet. Et eksempel til etterfølgelse. Flytt ansvaret for å oppgradere Oslos skolegårder midlertidig til bymiljøetaten, som har erfaring og kompetanse til å planlegge og gjennomføre uterom.

I mellomtiden kan Undervisningsbygg bruke tiden på å utvide og bygge opp sitt fagmiljø. Snart slutter datteren vår på Brannfjell Ungdomsskole. Men det kommer flere elever som trenger gode og inspirerende skolegårder.