Morten Nordlie er født på Sagene, og familien har røtter i bydelen tilbake til 1870-tallet. Nordlig snakket om bydelen på ekte sagana-dialekt. Foto: Anders Høilund
Sagene er Oslos aller minste og tettest befolkede bydel. Og presset på fellesarealene øker
– Når leilighetene er små, er det enda viktigere at folk har tilgang til friområder utendørs, sier Sagene-entusiast og tidligere kultursjef, Morten Nordlie.
"Biter av nåtid og framtid i bydel Sagene", hadde Morten Nordlie (65) satt som tittel på kåseriet han holdt under Sagene historielags åpne møte nylig i klubbhuset til Sagene IF.
— Jeg er ingen historiker, men jeg kan fortelle dere om hva som ligger i planene framover for bydelen vår, sa han.
Morten Nordlie er i avdelingen for folkehelse, barnevern og kultur i Sagene. Han ble presentert som ex-kultursjef i bydelen og som en byplan- og infrastruktur-byråkrat. Selv presenterte han seg som snart pensjonist.
Byens tettest befolkede bydel
Bydel Sagene er med sine 3,1 kvadratkilometer Oslos minste bydel. Sagene er samtidig Oslos tettest befolkede bydel. Bydelen troner suverent på topp når det gjelder å ha flest kommunale boliger, og leilighetene i bydelen er ofte toroms.
Annonse
Bydelen, som tidligere het Sagene/Torshov, er Oslos minste og deles gjerne opp i Bjølsen, Sandaker, Torshov og Iladalen. Skjermdump fra Google maps
— Seksroms har vi lite av, sa Nordlie og pekte på en statistikk som viste at de store leilighetene representerte 0,5 prosent av totalen.
Bydelen deles gjerne inn i fire deler. Bjølsen i nord-vest, Sandaker i nord-øst. Det opprinnelige Sagene ligger vest for elva, Torshov øst. I sør-vest finnes Iladalen.
De siste 20 årene har befolkningen i bydelen økt med 15 000 innbyggere, og det er på Sandaker at fortettingen har vært størst. Der står det en skog av heisekraner på byggeplassene, ifølge Nordlie.
— Vi blir flere, men bydelen blir ikke større. Det betyr at fortettingen går ut over fellesarealene. Små leiligheter krever større, felles utearealer. Da blir det lite plass igjen til barnehager og skoler til de økende barnekullene, sier Nordlie
To nye ungdomsskoler er likevel vedtatt. Den ene på Heidenreich-tomta på Voldsløkka, den andre ved Akerselva, i Treschows gate 16. Dessuten er det planer om en skole på det som blir kalt Torshovtoppen, eller Lippern, øverst i Torshovdalen.
Voldsløkka skole får en 400 kvadratmeter stor kultursal som bydelen tror kommer til å bli mye benyttet. Skolen i Treschows gate blir liggende i et parkområde.
Den prisbelønte fasaden på skatehallen på Voldsløkka har lovteksten fra den gang det var forbudt med skateboard i morsetegn. Foto: Anders Høilund
Føljetongen om Voldsløkka
— Jeg unner ikke min verste fiende å sitte i så mange møter, som det jeg har gjort om Voldsløkka. Det sittende byrådet har endelig klart å lande prosjektet, sier Morten Nordlie.
På Voldsløkka har Sagene IF fått et flott, moderne klubbhus, i skarp kontrast til hva de hadde tidligere. Utenfor ligger landets eneste kombinerte kunstis- og landhockeybane.
— Dessverre forsvant pengene som skulle gå til opprustning av Voldsløkka i dragsuget av budsjettoverskridelsene i forbindelse med utbyggingen av Holmenkollen, sier Nordlie.
Planene for den siste utbyggingen på Voldsløkka ligger inne hos plan- og bygningsetaten. Disse kommer snart ut på høring. — Spillet om den siste biten er også omstridt, forteller Nordlie.
Fontenen ved Sagene kirke skal tilbake til fordums storhet, men foreløpig har spøkefugler sørget for at alt vannet kommer ut av kun en av dysene. Foto: Oslobilder/Ukjent
Lite vann i fontenene
Bydelen har fått 6,2 millioner til å ruste opp fontenene sine. Mange av dem har manglet vann. Snart skal fontenene i Torshovparken oppjusteres. Fontenen i Sagene kirkepark skulle tilbake til fordums storhet, men spøkefugler har puttet en tennisball inn i vannrøret. Da vanntrykket økte, kilte ballen seg fast, og kun en dyse i fontenen virker.
— Slik den er nå, består fontenen av én høy og tynn stråle, men vi håper tidens tann vil gnage hull på tennisballen, slik at fontenen blir som før, sier Nordlie.
