Alle kjenner Soria Moria på Torshov. Kulturbygget er sammen med Asbjørg Borgfelts Oksefontene selve symbolene på Torshov. Foto: Anders Høilund

Da landemerket Soria Moria sto klart i 1928 ble det tatt i mot med åpne armer av kulturhungrige på Torshov og Sagene

90 år senere er Soria Moria fortsatt et flerbruks kulturslott øst for Akerselva. Denne helgen markerte Oslo Byes Vel praktbygget Soria Moria med et av sine blå skilt.

Publisert

Andre juledag feirer kulturbygget Soria Moria på Torshov 90 år. Lørdag fikk bygget et blått skilt på veggen av Oslo Byes Vel. Fabrikkeier Wilhelm Arnt Blystad var mannen bak ideen om å bringe kultur til arbeiderne på Oslos østkant.

I 1928 stod praktbygget i Vogts gate ferdig, og det var åpningsfest med Kong Haakon og Dronning Maud på plass i salen. Den unge lokale poeten RudolfNilsen skrev åpningsprologen.

Fjerde generasjon Blystad driver Soria Moria

Nå er det oldebarnet Marte Blystad som driver stedet. Opprinnelig inneholdt bygget kino, restaurant, postkontor og bibliotek. Soria Moria var en suksess fra første stund. Folk her, østenfor elva, hungret etter kultur og kunnskap.

Blystads tekstilfabrikk produserte veker til parafinlamper, lisser og bånd og, etter hvert, hansker. Fabrikken hadde på det meste 200 ansatte, og fabrikkeieren bodde vegg i vegg med Soria Moria.

Marte Blystad er fjerde generasjon som driver Soria Moria. Familien fikk fortjent ros og gode ord av Oslo Byes vel og fra bydelsutvalgsleder i Sagene bydel, Helge Stoltenberg. Foto: Anders Høilund

— Bygningen står i Vogts gate som et slott og er et ikonisk bygg for Torshov. Her inne var og er det kulturtilbud til bydelen og byen. Det er flott at Oslo Byes Vel vil sette opp et blått skilt på veggen, slik at historien om bygget kan leses av de som kommer hit, sier Blystad.

Idrett er også kultur

— Oldefaren min drev med, og var veldig interessert i idrett. Han beklaget at bygget sto på en av de fineste fotballøkkene på Torshov. Som plaster på såret fikk Skeid disponere kontorer i Soria Moria-bygget, forteller Marte Blystad.

Ennå er forbindelsen mellom kulturslottet i Vogts gate og Skeid tett.

— Her var jeg på min første Skeid-fest, forteller tidligere A-lagsspiller i fotball og bandy, Erik Skrettingland. Årets opprykksfest for Skeids spillere ble også holdt i Soria Morias lokaler.

Viktig kulturscene

På spørsmål om det kan tenkes å komme en dagligvarebutikk i lokalene, skvetter Blystad to skritt bakover og gisper etter pusten, mens hun sier: — Nei nei, ikke det.

Nå har kinodriften opphørt, og den store salen som hadde over 1000 seter er delt opp. Nå er det Torshovteatret og musikkscenene Belleville og Cosmopolite som stiller den kulturelle sulten på Soria Moria. På restauranten og utestedet Hva Skjer kan du få stilt den andre sulten.

Tusen barn i kinokø hver søndag

— Da vi gikk på kino her på 50-tallet, var det bestandig lange køer utenfor til søndagsforestillingene. Vi visste at vi måtte være ute i god tid for å få komme inn. Hvis køen strakte seg flere hundre meter oppover gata, rundt hjørnet hos damekonfeksjonsbutikken Tor og nedover Sandakerveien, kunne vi like gjerne gå hjem, forteller Torshovjenta Torunn Støverud.

Hun er født i 1942 og vokste opp i Bentsebrugata på eplekart fra hagen til direktøren på Myrens verksted, ifølge henne selv.

Kinokøen strakte seg oppover her, opp til konfeksjonsforretningen som het Tor og nedover Sandakerveien, forteller Torshov-jenta Torunn Støverud. Foto: Anders Høilund

— Det var det beste stedet å vokse opp. Vi hadde skiløype og skøytebane rett utenfor blokka og Soria Moria ikke langt unna. Det gikk mye i cowboyfilmer som Hopalong Cassidy, forteller Støverud.

— Kino på Soria Moria betød mye for oss ungene. Selv reklamebildene før forestillingen ble spennende, og det var om å gjøre å få løperen til Sverdrup Dahl til slutt. Alle i 60- og 70-årene forstår hva jeg mener med det, ler Støverud. Hun har kommet for å overvære skiltavdukingen og for å møte en venninne.

Kinoen forsvant, men Cosmopolite kom

Selve avdukingen av det blå skiltet er det bydelsutvalgsleder Helge Stoltenberg (AP) som står for. Inne i foajeen, godt unna trikk og trafikk som durer forbi holder Oslo Byes Vels generalsekretær, Ole Rikard Høisæther, et kåseri om Soria Moria. Han fastslår at bygget er et kulturslott på østkanten.

Bydelsutvalgsleder Helge Stoltenberg sto for avdukingen av skiltet. Foto:Anders Høilund

I tillegg gir Høisæther skryt til familien Blystad, som nå i 90 år har tatt vare på bygningen, slik at den fremdeles framstår slik arkitekt Thorvald Astrup så den for seg.

Det opprinnelige konseptet med kino, bibliotek, restaurant og postkontor er byttet ut med konsertscener, teater, restaurant, tannlegekontor og legekontor.

Torshovteateret

Torshovteatret kom som en frisk vind inn på Soria Moria i 1977. Teateret har vært et sted hvor skuespillere har kunnet prøve ut nye kunstneriske uttrykk og nye organisasjonsformer. Torshovteateret er nå trygt under Nationaltheatrets vinger.

— Når Nationaltheatret går i gang med sin oppussing av teateret i sentrum, vil de trenge Torshovteatret, mener Ole Rikard Høisæther. Teatersalen har 200 publikumsplasser.

Arild Norøm levde sine første år bare noen hundre meter unna Soria Moria og var en ivrig kinogjenger og Tarzan-fan i barndommen. I dag og helt siden 1997 har han vært driftsleder på Soria Moria. Han forteller om et sammensatt bygg bak fasaden.

— Det er mye å ta hensyn til, spesielt er brannsikkerhet og rømningsveier noe vi har utbedret. Det er helt andre krav til dette i en teatersal enn i et tannlegekontor, forteller Norøm.

Powered by Labrador CMS