Da nordmenn var verdensmestere i cruise

Det er ikke bare de første hestehovene og linerla som tripper rundt i vinterstøvete bygater som varsler om at våren endelig har kommet til hovedstaden. Det første cruiseskip som legger til ved Akershusstranda er også et sikkert tegn på varmere dager i anmarsj.

I år ankom det første cruiseskipet Oslo 25. mars. Med det innledes årets kavalkade av over 120 besøkende passasjerskip.

Boudiccas smekre skrog

Jeg betraktet klassiske, linjevakre MS Boudicca i det hun stevnet inn fjorden i frisk nordavind denne mandags formiddagen. Det er ikke et hvilket som helst skip heller, tenkte jeg mens jeg lot øynene følge det smekre skroget.

Hun er et av få, gjenværende cruiseskip med kjølvann som strekker seg tilbake til gullalderen innen norsk cruisefartvirksomhet. Samtidig bærer hun videre stolte tradisjoner til hennes nåværende eier, nemlig Oslorederiet Fred. Olsen & Co.

Et rederi som i mange år hadde en fast passasjerskiplinje mellom hovedstaden og Newcastle, med avganger fra havneskur 38 på Vippetangen. I dag er skuret administrasjonssete for Oslo Havn KF og et steinkast unna cruiseskipterminalen.

Flytende hoteller

Jeg var så heldig at jeg fikk bli med min far ombord i nettopp dette skipet for godt over 40 år siden, første gang hun besøkte Oslo. På den tiden arbeidet min far i Den norske Amerikalinje, og det var vanlig at man fikk komme om bord for å bese konkurrentenes passasjerskip. Jeg tror vi var ganske imponerte begge to!

Royal Viking Sky, som hun het den gangen, ble bygget ved et skipsverft i Finland i 1973 som et av tre søsterskip. De ble levert til rederiet Royal Viking Line, opprettet av de veletablerte norske rederiene Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) og A.F. Klaveness.

De tre fartøyene var et klart brudd på tidligere tiders skipsdesign, utstyrt som de var med en vakker klipperbaug og et såkalt lidodekk på øverste dekk mellom skorsteinen og signalmasten.

Disse eksklusive skipene hadde hele verden som tumleplass. De siktet seg inn på det mest kresne og krevende segmentet av velstående passasjerer som benyttet seg av slike flytende hoteller. Og ofte var disse skipene å finne i norske farvann, en av verdens viktigste cruisedestinasjoner.

Norske cruiseskip dominerte

Det var en rekke andre norske rederier som kom til å operere i cruisemarkedet på denne tiden.

I løpet av 1960- og 70-årene tjente en rekke norske rederier såpass gode penger på fraktfart med tankskip at de så seg om etter nye markeder å investere i. I løpet av et knapt tiår gikk flere av disse rederiene, samlet og/eller hver for seg, til anskaffelse av det som ble verdens mest moderne cruiseskipsflåte.

Det ble en flåte som fullstendige dominerte havnebildet i viktige cruisehavner som Miami i USA. Blant dem Norwegian Caribbean Line og Royal Caribbean Cruise Line. Mens det fra andre amerikanske havner gikk andre norskeide skip, eksempelvis cruiseskipene fra Norwegian Cruiseships.

Nordmenn verdensmestre i cruise

Mange nordmenn tok ganske snart turen over Atlanteren, og fikk seg en herlig ferietur i Karibia. De fleste følte vel en viss stolthet over at det norske flagget vaiet fra hekken og at navnet på en norsk kystby sto skrevet under skipets navn.

I tillegg hadde tradisjonsrike Den norske Amerikalinje to cruiseskip og det fantes andre, mindre virksomheter, men vi lar ytterligere detaljer ligge her. Poenget er at nordmenn på en måte var datidens verdensmestre i cruise, og mange norske kvinner og menn fikk en spennende arbeidsplass til sjøs på skip på fart over hele verden, til eksotiske steder som sjøfolkene antagelig ellers ikke ville ha besøkt.

I dag er det norske eierskapet i disse virksomhetene enten sterkt redusert eller borte. Dessuten er bare ett norsk cruiserederi registrert i Norge — det kommer vi tilbake til.

Engelskmennene var først

Det var forøvrig engelskmennene som først begynte med feriereiser med betalende passasjerer til sjøs.

Visstnok gikk første tur til Middelhavet i 1832. Til norskekysten, Nordkapp og midnattssol ankom det første rene cruiseskipet i 1884. Det var med det eldre skipet Ceylon, tilhørende det legendariske, britiske rederiet P&O (Peninsular and Oriental Steam Navigation Company).

Det var ofte eldre passasjerskip som ble satt inn i slik turistfart etter at ny tonnasje hadde overtatt de eldre skipenes tidligere ruter. Det gjaldt å kryste mest mulig ut av tilårskomne fartøyer før de gikk til opphugging.

Vestlandsfjordene og Nordkapp

Det var helst til vestlandsfjordene og til Nordkapp turistene ønsket seg, interessen for Norges hovedstad ser ikke ut til å ha vært spesiell stor før århundreskiftet.

Ikke for det, det mektige britiske rederiet Wilson Line hadde alt fra midten av 1800-tallet en fast rute mellom Christiania og Hull i Storbritannia, og 20 år senere var det et ikke ubetydelig antall britiske turister som benyttet seg av denne ruten som del av turistreisen til Norge, sommerstid.

I 1875 gikk det første norskeide fartøyet med betalende turister nord for polarsirkelen. Det var med et skip hjemmehørende i Bergen.

Keiser Wilhelm II bak tyske bobilturister

Fra 1890-tallet ble Østersjøen og Baltikum et attraktivt reisemål for turistskipene. I den forbindelse ble Christiania, som nå gjerne ble stavet Kristiania, lagt inn i cruiseprogrammet på lik linje med København og Stockholm.

Sommeren 1890 besøkte den tyske keiser Wilhelm ll Kristiania, og med det gikk startskuddet for tyske turisters interesse for Norge som reisemål.

Keiseren kom med sin egen, private yacht og halve tysklands krigsflåte, og satte hovedstaden på hodet. I kjølvannet de følgende årene fulgte på rekke og rad tyske turistskip på norgesbesøk.

The Green Goddess

Fra den spede begynnelse til dags dato har antallet anløp av turistskip til Oslo steget jevnt og trutt, med unntak av krigsårene, naturligvis.

I årene etter andre verdenskrig tok det en god stund før turistskipene dukket opp på Oslo havn igjen, men et av de første var et legendarisk britisk skip med navn Caronia – The Green Goddess.

Jeg har et helt spesielt minne fra første gang jeg så dette skipet, en sommer tidlig på 1960-tallet.

— Heisann, der har vi jo Caronia

Vi ferierte på en hytte på øya Aspon, nord for Drøbaksundet, og far og jeg skulle over til landhandelen på fastlandet ved Fagerstrand en tidlig morgen. Som gammel roer tok far årene fatt i den gamle Holmsbuprammen og førte oss forbi nordpynten av øya og ut i den østre innseilingsleden til Oslo.

Jeg var opptatt med et snøre som hang over ripa akter og far satt vel i sine egne tanker da et kort, fyndig trompetstøt fikk oss til å fare sammen. Et enormt lysegrønt skrog var på vei rett mot oss.

— Heisann, der har vi jo Caronia, sa far muntert mens jeg gapte storøyd mot den mest imponerende baug jeg noen gang hadde sett. Far spente beina mot et spant, satte seg til rette og dro til. Aldri hadde vel den gamle balja hatt sånn fart i det far fossrodde oss ut av Caronias kurs.

600 steinrike passasjerer

Med god klaring til det store skipet, hvilte far på årene mens vi i stilhet betraktet det staselige cruiseskipet med 600 steinrike engelske og amerikanske passasjerer, idet hun majestetisk gled forbi oss.

Det sies at skroget til Caronia var malt i fire sjatteringer i grønt og at den enorme skorsteinen i sort og rødt var blant de største på de syv hav.

I dag ville Caronia ha vært å regne nærmest som en pusling i forhold til mange av de andre, svære skipene som anløper Oslo havn. Men i stil og sjarm er det få av dagens skip som når opp til den gamle klassiker, kanskje med unntak av Bouddica som innledet denne betraktning.

Minicruise

I dag er det mange oslofolk som forbinder "minicruise" med småturer i regi av en av utenlandsfergene til Danmark eller Tyskland. Men slik benevnelse er ikke av ny dato. Fred. Olsen & Co. brukte uttrykket på 1960-tallet for å trekke britiske turister til rederiets linje mellom Newcastle og Oslo i den stille perioden mellom oktober til midten av mai.

Under oppholdet i Oslo kunne passasjerene bo og innta sine måltider om bord i skipet, og et spesialprogram tok turistene på turer rundt i byen og omegn.

Populære turer på Oslofjorden

Også Den norske Amerikalinje arrangerte mini-cruise, først og fremst rettet mot nordmenn i 1930-årene. Et tiår preget av depresjon, økonomisk tilbakegang og stagnasjon i passasjertrafikken mellom Norge og USA.

Rederiet annonserte kortere og lengre turer på Oslofjorden, til litt forbi Færder fyr og tilbake, samt mini-cruise til Vestlandet, Færøyene, Østersjøen og Nordkapp.

Prisene var lave og turene ble særdeles populære. Stavangerfjords Nordkappsturer ble legendariske og skipet var ofte fylt til trengsel, over 1000 passasjerer på en tur, alle i en klasse. En passasjer fra et slikt Nordkappcruise karakteriserte båten som en maurtue, det var folk over alt!

Uheldige MS Viking Sky

Fullt så folksomt er det ikke vel ikke på vår tids utenlandsferger, heller ikke på neste cruiseskip som ventes inn til Oslo havns cruiseterminal.

I den opprinnelige oversikten som viser anmeldte ankomster til byen denne våren, finner vi ett av få cruiseskip som seiler under norsk flagg. Dette fartøyet er også litt spesielt, hun fikk svært mye omtale i norsk og internasjonal presse for litt siden, nemlig den uheldige MS Viking Sky.

Egentlig skulle hun besøkte byen den 3. april, men etter den røffe behandlingen hun ble utsatt for på Hustadvika, måtte hun på verksted for reparasjoner. Slik det ligger an i skrivende stund, er hun klar for neste oppsatte cruise med anløp av Oslo den 9. april.

Det er jo en skjebnedato i norsk historie, men vi får håpe dette uheldige skipet kommer seg trygt forbi Oscarsborg festning i tåken på morgenkvisten. Festningens legendariske oberst Eriksen har for lengst gått over i historien, da er det vel ingen igjen der som i ren misforståelse kan finne på å avfyre en av de grove kanonene. I stedet ønskes Good Sailing!