barnevernet gestapo
Under slagord som " Send barna hjem nå " og " Barnevernet = Gestapo " samlet demonstrantene seg foran Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

– Regjeringen foreslår at barnevernet skal følge opp foreldre etter omsorgsovertakelse. Vi mener det er for mye forlangt av folk

De sjeldne gangene barnevernet fremmer sak om omsorgsovertagelse, vekker det følelser og behov for å uttrykke uenighet. Men vi kan ikke akseptere trakassering av barnevernsansatte i Oslo. Det er ikke greit, og vi må gjøre noe med det.

Hege Hovland Malterud
Hege H. Malterud er direktør i barne- og familieetaten i Oslo kommune.

«Jævla barnevernshore», «Jeg vet hva sønnen din heter og hvor han går i barnehage», «Du skal deles i mange småbiter med en sløv kniv». Slike ytringer på private kontoer i sosiale medier, på mail, på sms eller sagt i møter, er hverdagen for mange barnevernsansatte i Oslo.

Vi kan ikke akseptere at folk som bare gjør jobben sin utsettes for dette. Som etat skal vi tåle kritikk, debatt og sterke følelser, men enkeltmedarbeidere skal slippe dette.

Statsministeren har rett når hun sier at hetsen og sjikanen svekker ytringsfriheten og demokratiet vårt. Det er særlig alvorlig når ansatte i offentlige tjenester utsettes for dette uten en gang å ha deltatt i debatten.

Initiativ som Rusken på nett-aksjonen er viktig for å redusere netthatet i vårt samfunn. Neste års aksjon kan med fordel rette tydeligere oppmerksomhet mot å rydde opp i hetsen som rammer ansatte i offentlige tjenester, som barnevernet.

Arbeidsgivere må anmelde

Min oppfordring til arbeidsgivere er å anmelde det når deres barnevernsansatte blir utsatt for hets, trusler og sjikane. Ved anmeldelse viser vi at slike forhold ikke er en sak som omhandler enkeltpersoner, men det offentlige barnevernet.

Vi viser også de som jobber i barnevernet at dette er forhold som ikke er ok og som man ikke forventes å håndtere på egen hånd som ansatt. Forhåpentligvis kan slike anmeldelser virke preventivt på framtidige uttalelser og trusler. Men det løser ikke utfordringen alene.

Oppfølging etter omsorgsovertagelse

For å få gjort noe med det, må vi trolig også gå veien om å forstå hvorfor det skjer. Barnevernet er en av få instanser i Norge som har anledning til å gripe inn i privatlivet og iverksette tiltak uten samtykke fra de involverte. Som kanskje ikke mange nok vet, er det svært sjelden at barnevernet gjør dette.

barn i barnevernet
Barnevernet kan gripe inn og overta ansvaret for et barn. Illustrasjonsfoto: Arash A. Nejad / SCANPIX

Det aller meste av barnevernets arbeid er frivillige hjelpetiltak i hjemmet og ofte iverksatt etter at foreldrene selv har bedt om hjelp. Like fullt er det svært alvorlig for de involverte de få gangene barnevernet vurderer at barn lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. I slike tilfeller kan barnevernet fremme en sak om at andre enn foreldrene må overta omsorgsansvaret for barnet.

Foreldres tillit til barnevernet er ofte tynnslitt og til hinder for godt samarbeid etter en omsorgsovertakelse – det er ikke vanskelig å forstå. Rett etter en omsorgsovertakelse er det for mange vanskelig å se mulighetene for et samarbeid videre.

For at oppfølging og veiledning skal virke, forutsettes en trygg relasjon. Barne- og familieetaten mener at ansvaret for denne svært viktige hjelpen bør legges til en annen instans enn barneverntjenesten. Det er viktigst for barna. Men kan også være et viktig bidrag i en fremtidig samarbeidsrelasjon mellom foreldre og barneverntjeneste, som kommer barna til gode.

I regjeringens forslag til ny barnevernlov, som nå er ute på høring, foreslås det å videreføre dagens ordning med at barnevernet har ansvaret for å følge opp foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse. Vi er av den oppfatning at det er for mye forlangt av folk – både av foreldre og av de ansatte.

barnevernet
Regjeringens forslag til barnevernlov foreslår at barnevernet skal følge opp foreldre som er blitt fratatt barn. For mye forlangt? Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Hjelp til bearbeidelse

Å bli fratatt omsorgen for barnet sitt, er for mange en stor krise. Også foreldre som er enige i at det er best for barnet at noen andre overtar omsorgen, kan ha behov for hjelp og støtte. Voksne i krise opplever gjerne situasjonen som svært kaotisk, og de har mange flere spørsmål enn svar.

Det er menneskelig å kjenne på sterk fortvilelse, sinne, savn, sorg, skyld og avmakt. Med slike følelser er veien ofte kort til verbale angrep og utskjelling og, for noen, hets, personlig sjikane og trusler. Da trenger man hjelp til å håndtere situasjonen. Det er solid kunnskapsstøtte i at det kan hjelpe å dele sine opplevelser og følelser med noen som har snakket med andre i samme situasjon.

Barn blir bekymret for foreldrene sine når de er i kriser og konflikter. De kjenner på lojalitetskonflikter i seg selv og de tar ansvar for mer enn de har ansvar for. Det er bekymringer og utfordringer barn skal slippe. For de skal få leke fritt og ubekymret og få lov til å konsentrere seg om skole, venner og fritidsaktiviteter, som andre barn.

Og de skal kunne slappe av og være trygge i sitt nye hjem uten dårlig samvittighet. Det kan hjelpe barnet å vite at foreldrene får hjelp av noen andre voksne.

Vi må sikre at vi har et system som hjelper foreldre som er fratatt omsorgen til å håndtere denne livskrisen på andre måter enn å spre hets og sjikane mot ansatte i barnevernet. Og vi må ha et troverdig system som hjelper dem til å være gode og viktige voksne i sine barns liv, selv om andre har overtatt den daglige omsorgen. Det er til beste for barna og det er mulig – hvis foreldrene får hjelp til det.

Spre kunnskap om Familievernet

Familievernet i Norge gir tilbud om slik hjelp og støtte til foreldre som er blitt fratatt omsorgen for barnet sitt.

Tilbudet er bare så alt for dårlig kjent – dessverre. Kanskje det er en ide å gi familievernet en tydeligere rolle i den nye barnevernloven?

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer