Farlig retorikk fra følelsesstyrt juniorpolitiker

Simen Bondevik, som leder Unge Sentrum, har gjort det til en standardøvelse å ta avstand fra vestlige frihetsverdier når Sian praktiserer demokrati på gater og torg. Hans siste bidrag i så måte er ambisjoner om å shariatilpasse norsk lov.

Bondevik er av den oppfatning at «Hver gang en koran brennes uten at det møter tydelig motstand, blir det litt mindre trygt for muslimer i Oslo». Faktum er at når det brennes koraner, er det svært utrygt for demokratiutøveren som brenner boken.

Da kjøperne fant brune pelsbiller i leiligheten på Etterstad, krevde de solid prisavslag

Bokbrenning er lov

Bokbrenning er en lovlig ytring. Det påvirker ikke noens religionsfrihet. Bondevik har lov å mene at koranbrenning er respektløst og sjikanerende. Men jeg merker meg at han aldri har engasjert seg til støtte for sårbare uskyldige norske unge som utsettes for respektløs sjikane på daglig basis i alle norske byer.

Hvis Bondevik er opptatt av gjensidig respekt bør han google «al walaa wal baraa», en islamsk doktrine som på ingen måte begunstiger ham med respekt.

Hat er en følelse. Det er lov å hate både folk og bøker. Personlig synes jeg hat er lite rasjonelt. Som mangeårig hatobjekt kan jeg bekrefte at det fungerer fint å ignorere hatet som flommer der ute.

Utsatt for drapsforsøk

Det er bekymringsverdig at Bondevik oppfordrer til «tydelig motstand» uten å presisere hvordan motstanden skal materialisere seg. I fjor ble jeg utsatt for tre drapsforsøk og en håndfull andre voldelige tilfeller av «tydelig motstand».

Utspill av den type Bondevik stadig fremsetter, er egnet til å gi de voldelige elementene bekreftelse på at deres form for motstand har støtte. Han bør derfor la en voksen lese gjennom utkastet før han sender inn leserinnlegg i fremtiden.