- Jeg nekter å la terroren være det eneste jeg husker fra fjorårets Pride i Oslo

Vårt Oslo har spurt om jeg vil kommentere årets markering av Oslo Pride. For min del blir det feil å si at jeg skal gjøre som jeg alltid har gjort.

Det var først på videregående jeg oppdaget at jeg er bifil. I 2018 begynte jeg å engasjere meg innenfor LHBTQ+ tematikk, etter å ha mistet en venn i selvmord. Men jeg skal gjøre som jeg har gjort de siste årene. Å ta del i dette, blant annet med å opptre i mitt virke som tekstforfatter.

Uroen er alltid med

For min del er ikke Pride en feiring, men er først og fremst protest. Men jeg unner også de av oss som ser på dette som en feiring, å gjøre nettopp dette. I fjor var jeg ikke overrasket over at terroren skjedde. Det som overrasket, var at det ikke skjedde under paraden som skulle vært.

Uroen om noe kan skje er alltid med, selv om jeg ikke pleier å snakke om den. For jeg vet hva svaret ville blitt – «Du kan jo ikke tenke sånn». Men jeg nekter å la terroren være det eneste jeg husker fra fjorårets Pride i Oslo. For jeg hadde utrolig fine dager med venner og Skeiv Ungdom.

Det finnes også de som nekter for at terroren var rettet mot LHBTQ+ bevegelsen. Det er lett å skjønne at disse påstandene kommer fra personer som ikke har tatt del i Oslo Pride.

Det stemmer at Per På Hjørnet ikke er et skeivt utested i utgangspunktet. For de som ikke er kjent i området, ligger dette utestedet rett ved Spikersuppa, der Pride Park originalt har blitt arrangert i mange år.

Og er det noe alle vet som tar del her, er det at barene i nærheten også fylles opp av folk. De har for eksempel ikke fått plass på Pride Park, eller de andre skeive utestedene som er rett i nærheten. Eller så er det noen som ønsker å ta en siste øl etter en fin dag i Pride Park, og som ikke er klare for å ta kvelden.

Det blir spurt om hvorfor barn skal gå i paraden

Argumentene om at terroren ikke var rettet mot Oslo Pride ser jeg mindre til i år. De jeg ser flere av, er at barn blir utsatt for seksualisering. Dette blir også hevdet av folk som ikke har deltatt på en Pride markering før. I fjor så jeg selv et av oppleggene for barn under Oslo Pride.

To dragartister som fortalte eventyr til barn. Barna fikk også teste ut å danse på scenen. De som ville kunne bli sminket av den ene dragartisten. De fikk glitter på kinnene. I løpet av opplegget gikk også to maskoter rundt. En som Fantorangen, og en som isbjørn.

DEBATT

- Jeg er først og fremst rasende, rett og slett fly forbanna! Flere sier terrorangrepet 25. juni kunne vært unngått

Dette ble arrangert i på et område spesifikt for barnefamilier og ungdommer, og det var kun alkoholfri drikke tilgjengelig. Hvor er seksualiseringen i dette? Det er helt vanlig å arrangere karneval i både barnehage og skole. Hvorfor rakkes ikke dette ned på i samme slengen?

Det blir spurt om hvorfor barn skal gå i paraden. Jeg vil minne om at det er en haug forskjellige organisasjoner og foreninger man kan gå med. Jeg følte meg for eksempel ikke helt komfortabel da jeg et år innså at jeg og venninnen min plutselig gikk sammen med en forening for homofile syklister i paraden.

I år har jeg opptrådt med slampoesi på Pride i Nes, Kongsvinger, og har avtale med flere andre. Om du selv er usikker på om du våger å delta på Oslo Pride i år eller ikke, er det helt forståelig. Bruk magefølelsen og gjør det du har overskudd til. Selv skal jeg unngå å lese kommentarfeltet til denne kronikken.