– På sitt verste har lærere en dårlig betalt, blytung jobb. Så rart at det ikke frister mer

Jeg skulle noen ganger ønske jeg var fransk, for det er ingen som er så flinke til å klikke fullstendig og tenne på alle slags stasjonære objekter i kilometers omkrets som det franskmenn er.

De kan rett og slett kunsten å få satt i gang endringer ved å være forbanna, slik som jeg og andre med samme jobb har hatt god grunn til å være i løpet av året.

Men så kommer jeg tilbake i klasserommet og får servert et forventningsfullt «Si walla!» når jeg sier at vi skal ha aking i gym, og tanken om bensinkanna og forbaskelse blir lagt på hylla for denne gang.

De som leker deilig

«Kom a, vi går og knekker de andre i stikkball.»

«Hvem da?»

«De som leker deilig.»

Det skal fryktelig lite til. Det å ha en jobb man genuint er glad i er tross alt mye bedre enn å telle timene til lunsj et annet sted. Og hvor ellers får jeg ærlige spørsmål om jeg husker vikingtiden av folk som stoler på deg 100 prosent, og som jeg kan svare med påtatt indignasjon at, nei, så gammel er jeg ikke, og så kan vi le av det begge to?

List opp alle lærerflosklene du har hørt. Vi har en fantastisk jobb, og jeg vet at den verdsettes av de vi jobber med og for, men jeg skulle ønske den ble verdsatt av noen litt høyere opp.

Dårlig samvittighet

I tillegg til gleden av å ha en jobb jeg liker, er det samvittigheten som demper det aller verste raseriet. Å tenne på ting er jo først og fremst dyrt, og det er jo en eller annen stakkar som har brukt de surt opptjente pengene sine på det.

Enda viktigere er det dårlig samvittighet overfor barna vi jobber med, da. Det var det som gjorde at den tvungne lønnsnemda, den som ble utløst av vanlig helgebemanning i hjemmetjenesten i Nordre Aker, var lettere å svelge for min egen del.

Det er også dårlig samvittighet overfor mine nærmeste og andre som ble permittert eller har fått helt eller delvis nedstengte arbeidsplasser som gjør at det ble lettere å svelge alt som fulgte med C-ordet.

Hjemmeskole og regelverkssalat

Det ble lettere å håndtere trafikklysfesten av tiltak med tilhørende regelverkssalat og den svært uforberedte hjemmeskolesituasjonen, som ikke var bra for noen, kanskje bortsett fra den generelle kompetansehevingen i bruk av forskjellige apper.

Nå som vi igjen stirrer trafikklysene i hvitøyet og stiller med en graverende lærer- og vikarmangel, håper jeg vi henter litt av raseriet ned fra hylla igjen. Vi har fortsatt altfor dårlig rekruttering, for få utdannede lærere og vikarmangel. Yrket er ikke attraktivt for nye generasjoner.

På sitt verste har lærere en dårlig betalt, blytung jobb foran seg. Så rart at det ikke frister mer. Oppå det hele skal den ene politikeren etter den andre, væpnet til tennene med velmenende patos, revolusjonere skolen med nok et skjema vi må fylle ut.

Det er en jobb det er verdt å bli litt (men ikke helt, jeg lover) fransk forbanna for å beskytte.