«Nå kommer kulda for alvor» lød overskriften som innledet væråret 2018. Vinteren kom for fullt i januar med minusgrader ned mot 20 grader og tvang nordmenn i hele landet til å finne fram ullundertøy, votter og lue. Ikke siden 2007 falt det like mye snø som i januar i år.
Annonse
— Februar og mars var spesielt kalde måneder. I januar lå temperaturen 0,8 grader under normalen og i mars hele 2,8 grader under normalen. Spesielt mars var veldig kald, forteller Heiberg.
Her i byen ble vinteren den strengeste på mange år. Vinter og kulde ga såpeglatte veier, og i løpet av januar meldte legevakta i Oslo om over 48 fallskader per dag, som er unormalt mange. I tillegg ble snøbrøyting, eller mangel på sådan, en stor snakkis blant hovedstadens befolkning.
Oslo kommune mottok over 10.000 klager på mangelfull brøyting og strøing, til tross for at det ble strødd 7.000 tonn grus over om lag 100 mil fortau. Så betent ble saken at den ble debattert i flere bystyremøter i løpet av vinteren og våren.
Vinteren fikk nesten ikke lov til å forsvinne før våren og sommeren meldte sin ankomst. 1. mai snødde det i hovedstaden, men allerede en uke senere ble det målt gode sommertemperaturer.
Det ble startskuddet for en svært god og lang sommer i hovedstaden. Oslo hadde sin første tropenatt på 15 år natt til 11. juni, da 20,1 grader ble registrert som laveste temperatur. Og på Bygdøy i Oslo viste gradestokken nærmere 35 grader en fredag ettermiddag i juli. Dette er den varmeste sommerdagen noen gang målt i hovedstaden.
Årets knallsommer overgikk det meste. I løpet av sommeren i Norge ble det registrert varmerekord ved over 40 målestasjoner og registrert over 30 tropedager med temperaturer over 30 grader. I fjor ble det kun registrert én slik dag.
— Vi hadde pent vær uke etter uke etter uke, og særlig var mai og juli svært varme, forteller Heiberg.
Rekordsesong for badestrendene
Sommervarmen gjorde at overopphetede Osloborgere trakk mot fjorden for en avkjølende dukkert. Badestrendene i og rett utenfor byen var rett og slett overfylte av folk i alle aldre som ønsket en dukkert i sommervarmen. Aller mest populær var kanskje det nye sjøbadet på Sørenga. På de aller varmeste dagene var sjøbadet mer eller mindre fullpakket fra tidlig morgen til sent på kveld.
Naboene til sjøbadet var derimot ikke udelt begeistret over invasjonen av sol- og badehungrige. De følte det som å ha en festival utenfor døra hver eneste dag.
— Jeg syns det er helt fantastisk! Sørenga er en kjempesuksess og en attraksjon for hele byen. Og de aller, aller fleste som bor her er enig med meg. Det er bare hyggelig å oppleve festival hver dag. Men det må være orden på renhold og vakthold. Dette handler om sikkerhet for både badegjester og beboere, sa Høyre-politiker Morten Steenstrup til VårtOslo.
Den lange og varme sommeren i hovedstaden var også medvirkende til å sette nok en værrekord. Da desembersola tittet frem i begynnelsen av julemåneden ble det satt ny rekord i antall soltimer i Oslo. 9. desember hadde det vært 2.109,4 soltimer i hovedstaden. Som forøvrig også er nasjonal rekord: Oslo er mest solrikt i landet!
— Det har aldri noensinne blitt målt så mange soltimer i Norge ved en stasjon som det har blitt målt på Blindern hittil i år, sa forsker Ketil Tunheim ved Meteorologisk institutt til NRK.
Den tidligere norgesrekorden var fra Kjevik i Kristiansand, der det ble målt 2.107,2 soltimer i 1959. Den tidligere Oslo-rekorden på 1947 timer ble satt i 1975.
Stormfull høst
Etter en særdeles tørr sommer har høsten vært langt mer våt. I september herjet stormen Knud på store deler av Sør- og Østlandet. Innover Oslo kom vindkast på over 30 meter per sekund, trær knakk som fyrstikker og over 50.000 husstander sto uten strøm. Stormen forårsaket store skader på eiendom og annen infrastruktur.
Stormen Knud var heller ikke den eneste følingen Osloborgerne fikk med kraftig vind denne høsten. Tidlig i august ble et større område rundt Oslo S og Tollboden sperret av da kraftig vind førte til at et stillas rundt en bygning under oppussing stod i fare for å kollapse i vindkastene. Heldigvis gikk det bra og ingen ble skadet.
Tror klimaendringene vil føre til nye rekorder
Året vi har lagt bak oss er trolig bare begynnelsen på et mer ekstremt værbilde i årene som kommer. Klimaforsker Heiberg tror at vi årene fremover vil kunne oppleve flere og flere nye værrekorder.
Hun forteller at klimaendringene øker sjansene for varmerekorder i fremtiden og sier at vi går mot et varmere klima som kan gi lengre somre og kortere vintre. Hun vil likevel ikke gi noen garantier om hvordan neste sommer vil bli.
— Vi kan ikke forvente like varm sommer neste år, ettersom temperaturene i Norge svinger fra måned til måned. Det er dette året et godt eksempel på, konstaterer hun.