Sno-making-1-1068x731
Selv om Oslos gater kunne se slik ut sist vinter, uttrykker både politiet og ambulansetjenesten at de var tilfreds med kommunens vintervedlikehold. Foto: Bymiljøetaten

Frikjennes for snøkaos sist vinter: Oslo kommune gjorde en god jobb, konkluderer ekstern gransking

— Oslofolk hadde for høye forventninger til kommunens brøyting da snøen lavet ned sist vinter. Men bymiljøetaten gjorde faktisk en god jobb, konkluderer det anerkjente revisjonsfirmaet Ernst & Young i en gjennomgang.

Sist vinter falt det mye mer snø enn de foregående fem årene i Oslo. Det skapte store utfordringer for både byens innbyggere og ikke minst brannbiler, ambulanser, politiet og kommunens brøytmannskaper.

Klagene strømmet inn til bymiljøetaten. Over 19.000 klager på kommunens vintervedlikehold ble registrert hos bymiljøetaten. Og i Oslos rådhus raslet opposisjonen med mistillits-sablene hver gang det var spørretime i bystyret.

— Det var et ekstremt trykk

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) hadde den foregående vinteren skaffet seg god trening i å besvare opposisjonens kritiske spørsmål under søppelskandalen der private Veireno til slutt mistet avtalen om avfallshåndtering for kommunen.

s/s terje
Prosjektleder Hans Kevin førte regnskap over alle lastebiler som leverte snø til NCCs snølekter S/S Terje ved Akershusstranda sist vinter. Foto: Anders Høilund

Men i den ferske gjennomgangen fra revisjonsgiganten Ernst & Young «frikjennes» Lan Marie Nguyen Berg og kommunens bymiljøetat på samtlige punkter.

— Det var et eksepsjonelt trykk, både operativt, altså jobben med å få unna snøen, og få framkommeligheten opp, men også et massivt press fra publikum, media og politikere. Kort sagt ble det en veldig krevende vinter, sier kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i bymiljøetaten til VårtOslo.

Dere mottok over 19.000 klager på vintervedlikehold. Hvordan reagerer ansatte nå når bymiljøetaten «frifinnes» og faktisk får ros for den jobben som ble gjort sist vinter?

— Det er utvilsomt hyggelig å få anerkjennelse for den omfattende jobben som ble gjort, og at de eksterne granskerne i Ernst & Young roser oss for hvordan vi løste oppgavene innenfor de rammene og forutsetningene vi hadde. Når det er sagt, var vi i Oslo kommune er likevel ikke fornøyd med resultatet av vinteren i fjor, sier Kongsteien.

Politi og ambulanse fornøyd

Kongsteien
— Hyggelig at rapporten er positiv. Men vi har mye å lære, mener kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien. Foto: Bymiløetaten

Men noe av det mest oppsiktsvekkende i gjennomgangen, som altså konkluderer med at bymiljøetaten og kommunen faktisk ikke bare gjorde den jobben som forventes, men også strakk seg lenger enn forventet, er nødetatenes uttalelser til Ernst & Youngs granskere:

«Både politiet og ambulansetjenesten er fornøyd med fremkommeligheten gjennom vinteren. De har begge gitt uttrykk for at de har forståelse for at værforholdene har skapt utfordringer, men at det likevel har vært relativt god fremkommelighet langs veiene. Brann- og redningsetaten deler noe av de samme oppfatningene, men har til forskjell understreket at forholdene spesielt på mindre veier i boligstrøk ikke er tilrettelagt for utrykningskjøretøy.»

Men det er malurt i begeret. Selv om nødetatene og kollektivtransporten hadde forståelse for bymiljøetatens utfordringer under den snørike vinteren, er det enkelte som er misfornøyd. I granskingsrapporten blir både eldrerådet i kommunen, Blindeforbundet og sykehjemsetaten intervjuet. Disse tre representantene for innbyggere som er fotgjengere, sier i intervjuer at fremkommelighet og informasjon fra kommunen ikke var god nok.

— Setter av ekstra penger i vinter

— Ja, det har vi stor forståelse for. Mange mennesker hadde til tider store problemer med å komme seg fram, og vi har tatt med oss en god del viktige erfaringer og læringspunkter etter forrige vinter, sier Richard Kongsteien.

solli plass vinter
Snøen falt, så kom mildværet, før kuldegradene igjen gjorde at det ble glatt. Her ved Solli plass sist vinter. Foto: Arnsten Linstad

Mye av kritikken som kom mot bymiljøetaten, og de private selskapene som var leid inn til vintervedlikehold, var at fortau ikke ble brøytet raskt nok. Og at det ikke ble strødd etter at mildvær gikk over til frost, og at dette førte til livsfarlig glatte fortau. Dette er noen av forbedringspunktene, påpeker bymiljøetaten selv om de får ros fra granskerne.

— Det blir denne vinteren satt av ekstra penger til vinterdrift av fortau, spesielt innenfor Ring 3. Bymiljøetaten vil også øke sin tilstedeværelse ute i veinettet, og foreta ekstrabestillinger av brøyting og strøing ved behov. Vi ser at fokuset på fortau i dagene etter snøfall bør styrkes og at det vil være fordelaktig å foreta ekstra brøytetiltak på fortau langs hovedveier, der salt fra kjørebanen kan være med på å løse opp snø og is også på fortau. Og som igjen kan føre til glatte fortau når det fryser på igjen, sier kommunikasjonsdirektøren i bymiljøetaten.

Nyanserer at syklistene ble prioritert

VårtOslo og andre medier i hovedstaden skrev utallige artikler om hvordan syklister ble prioritert fremfor gående. Og at sykkelveiene i Oslo ble brøytet, børstet og saltet mens folk skled rundt på glatte fortau.

lan marie nguyen berg
Oslos miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) måtte forsvare kommunens vintervedlikehold mot mye kritikk fra de borgerlige partiene i bystyret. Foto: Arnsten Linstad

I rapporten fra Ernst & Young settes ikke gående opp mot syklende. Men revisjonsselskapet nyanserer bildet av syklister som en gruppe med særdeles god fremkommelighet over alt i Oslo sist vinter:

«På de prioriterte sykkelveiene har syklistene hatt den beste fremkommeligheten. Men utenfor det prioriterte sykkelveinettet har det til tider vært svært krevende å være syklist med issåle og isspor på veiene» 

Rapporten tar også for seg alle klagene og den negative medieomtalen av Oslo kommune og bymiljøetaten mens snøen dalte ned uten stans i enkelte perioder:

«Det mye som tyder på at mange brukere har for høye forventninger til vinterdriften og forventer barveistandard etter store snøfall», skriver Ernst & Young.

Oslo kommune har organisert vintervedlikeholdet slik at byen er delt inn i fire områder. I disse områdene er bymiljøetaten helt avhengig av å leie inn sesonghjelp til vinterdriften. Rapporten konkluderer med at dette samarbeidet og innkjøpte tjenestene fungerte godt.

— Folk sleit og det var tøft

Også hensynet til miljøet får mer enn godkjent ståkarakter fra Ernst & Young. Omlag 500.000 kubikkmeter snø ble kjørt vekk sist vinter. Hele 95 prosent av snøen havnet i snøsmeltemottaket, lekteren «S/S Terje«, til ut i februar 2018. Da fikk kommunen tillatelse til å benytte det landbaserte snødeponiet på Åsland sørøst for byen.

s/s terje
Billass på billass ble kjørt ned til snølekteren S/S Terje på Akershusstranda. Der ble snøen renset før den ble dumpet i Oslofjorden. Foto: Anders Høilund

Det var særlig mot slutten av vinteren mye oppsamlet snø i Oslo ble fraktet vekk. Rapporten peker på at bymiljøetaten ble «tvunget» til å benytte midlertidige deponier, blant annet ved Sognsvann og Isdammen. Årsaken var at snøen måtte «porsjoneres» til deponiet på Åsland, der det var satt begrensninger for hvor store mengder etaten kunne lagre før «gammel» snø hadde smeltet.

Opplevde dere at vi i media behandlet bymiljøetaten urettferdig sist vinter?

— Vi kan ikke si det var urettferdig. Det var tøffe forhold i byen, folk sleit og framkommeligheten var krevende. Da må vi tåle kritikk. Samtidig følte vi til tider at kritikken var unyansert og forventningene kanskje urealistisk høye, og at det var lite høyde for at værforholdene var eksepsjonelle, sier kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i bymiljøetaten.

— Men vi har tatt med oss tilbakemeldingene og erfaringene fra snøen som falt i fjor, og ønsker å levere gode og ikke minst forutsigbare forhold til alle trafikantgrupper denne vinteren – uansett om været blir eksepsjonelt eller ikke, avslutter Kongsteien.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer