Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
— Jeg ble veldig glad når jeg hørte denne nyheten i dag. Det er strålende at EU sier tydelig nei til gummigranulat fra kunstgress, som er en stor kilde til at mikroplast havner i dyr og i naturen, skriver partileder i Miljøpartiet de grønne, Arild Hermstad i en epost til NTB.
I Oslo vedtok byrådet i 2020 at kommunen skal kutte bruken av gummigranulat med opp mot 50 prosent innen 2024. Byrådet har rundt 100 baner. Omkring ti i året vil bli rehabilitert.
— Nå må regjeringen komme på banen med penger og sørge for at omstillingen på norske fotballbaner virkelig kan begynne, skriver Hermstad.
— I Oslo har byrådet og MDG allerede gitt store midler på egen hånd for å komme i gang, uten å få noe som helst støtte fra regjeringen som henger langt etter, skriver han.
Sosialistisk venstreparti (SV) vil også gummigranulaten til livs.
— Jeg er glad for at EU tar ansvar i denne saken og kommer med et viktig grep for å minske forurensing. Dessverre kommer det til å ta lang tid før dette trer i kraft i EU, og det er ingen grunn til at Norge skal vente på det, skriver stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til NTB.
Han ber klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) gå foran og sørge for et forbud i Norge så fort som mulig.
– Gummigranulat er forurensende og truer dyreliv over hele landet, så her er det på høy tid å komme med alternativer, sier Haltbrekken.
EUs forbud innebærer en overgangsfase på åtte år etter at forbudet trer i kraft.
— Nå som EU sier tydelig ifra om at gummigranulat skal vekk, er det ingen grunn til å utsette overgangen. Vi må sørge for at alle som elsker å spille fotball, kan gjøre dette uten å bidra til plastforurensning, mener Arild Hermstad.
Det er ventet at lovforslaget vil tre i kraft i løpet av 2023. Saken er imidlertid ikke hundre prosent avgjort ennå. EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet har tre måneder på seg til å komme med innvendinger dersom de vil endre beslutningen.
Gummigranulat er blant de største kildene til spredning av mikroplast, har Miljødirektoratet opplyst. I EU har det i lang tid blitt jobbet med en skjerping av et regelverk som skal sørge for mindre spredning.
EUs beslutning betyr en stor omveltning for norsk fotball.
— Åtte år er endring fra seks år, som var annonsert tidligere. Det innebærer at fra forbudet trer i kraft, har alle åtte år på seg til å erstatte dagens baner med et alternativ som innfyllingsmateriale, sa Norges fotballforbunds (NFF) generalsekretær Karl-Petter Løken nylig.
Han understreket imidlertid nylig at NFF har ønsket at perioden skal være på 10-12 år.
— Vi jobber med det. Det som er verdt å si, er at det har vært en utvikling i denne saken. Flere EU-land jobber nå med lengre overgangsordninger, samt en løsning der det fortsatt kan brukes gummigranulat med utslippsregulerende tiltak, sa Løken for det nye vedtaket.
Han opplyste videre at det er bevist at «det å bygge barrierer reduserer utslippene av granulat med 90 prosent».
NFF jobber med å utvikle andre bærekraftige løsninger rundt kunstgressbaner. Blant annet sees det på en løsning med å bruke trevirke som innfyllingsmateriale. Kristiansand-klubben Randesund er blant klubbene som har dette.
Fotballtoppene, med Løken i spissen, besøkte nylig klubben.
Alternativene enn så lenge er kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk.
NFF sier de trenger en lang overgangsperiode for å kunne garantere at alternative innfyllingsløsninger er like gode å spille fotball på.
— De alternative løsningene må være gode nok for både tørt og varmt klima, sa Løken.
I Europa har været blitt tørrere og tørrere, kombinert med at det er vanningsforbud enkelte steder. Det gjør at mange nasjoner må vurdere kunstgress.
NFF har ønsket hjelp av norske myndigheter til å få gjennom en lengre overgangsperiode hos EU. Det lyktes altså forbundet bare delvis med.