DEBATT
Boligmarkedet i Oslo tvinger mange til å jobbe så mye at de ikke lenger har overskudd til studiet, sier skribenten.
Foto: Thomas Winje Øijord / NTB og Oslo Høyre
– Oslo har en lang vei å gå for å bli Norges beste studentby
Oslo er langt fra den studentbyen den kan og bør være. Derfor må vi bygge flere boliger, gjøre det lettere å få hjelp og sørge for at det finnes nok arenaer der studentene kan møtes – sånn at alle studenter kan ha det hyggelig, spise pastaen sin og jobbe med studiet.
I år begynte jeg å studere i favorittbyen min, Oslo. Jeg så for meg at det kom til å innebære en del pasta med ketchup til middag, sene kvelder med nye venner og forelesninger tidlig neste morgen. Med andre ord så jeg ikke for meg studentlivet som i en film, men likevel ganske bra.
Likevel har ikke Oslo som studentby nådd opp til forventningene. Oslo har en vei å gå for å bli bedre for oss studenter.
Vi trenger et sted å bo
En av de største bekymringene til mange studenter i Oslo er å ha et sted å bo. Det bygges for få studentboliger, og unge studenter tvinges inn i dårlige og altfor dyre leiligheter på det private markedet.
Til slutt står valget mellom å betale regninger og å kjøpe mat, eller å jobbe så mye at man ikke lenger har overskudd til studiet. Det er ingen som klarer å lære for fullt hvis de er bekymret for om de har et sted å bo eller mat til i morgen.
Derfor må vi Oslo bygge flere studentboliger. For å få til det må det bli lettere å regulære til flere studentboliger, og saksbehandlingstiden for å bygge må bli kortere.
I tillegg står det altfor mange ubrukte kommunale bygg rundt om i den store byen vår som kunne blitt brukt til å bygge flere boliger. Mitt ønske til jul er at når Ullevål sykehus legges ned, skal det bygges en studentby der.
Vi trenger en hjelpende hånd
Altfor mange studenter opplever å slite med problemene sine alene. Mange som flytter til Oslo for å studere flytter alene for første gang og mangler noen å snakke med når studentlivet slår inn som fullt. I tillegg har flere av korona-studentene i Oslo heller ikke rukket å danne et ordentlig nettverk med venner. Da ender man opp alene, og problemene vokser.
Derfor er det på tide å prioritere de unges og studentenes psykiske helse. Et viktig tilbud som kan bidra til det, er UngArena. Å satse på byens lavterskeltilbud fører både til at flere kan få hjelp raskere og hindre alvorlige plager, men gjør det også lettere å ta kontakt i en vanskelig situasjon. Da blir det ikke så vanskelig å gå gjennom en tøff studiehverdag.
Vi trenger et sted å møtes
I dag er det for få steder som slipper inn de yngste studentene.
Aldersgrenser gjør ofte at en på vorset ikke får lov til å være med videre,eller ikke i det hele tatt. Det gjør at en del nye studenter ikke får utforsket byen og møtt nye medstudenter og derfor blir gående alene. Studentlivet er vanskelig nok som det er, om ikke man skal være ensom i hovedstaden i tillegg.
Jeg skjønner at utestedene ikke vil ha inn videregående-elever, men det finnes løsninger for å sikre at medstudenter kan henge sammen ute likevel. I Bergen og Trondheim klarer man å skille mellom studenter og elever ved å sjekke studentbevis. Det er synd om ikke vi får til det samme i Oslo. Oslo Unge Høyre vil uansett senke aldersgrensen for generelt alkoholkonsum til 18 år, og dette er et godt steg på veien.
Oslo er langt fra den studentbyen den kan og bør være. Derfor må vi bygge flere boliger, gjøre det lettere å få hjelp og sørge for at det finnes nok arenaer der studentene kan møtes – sånn at alle studenter kan ha det hyggelig, spise pastaen sin og jobbe med studiet.
