Karl Johan
Karl Johan i 1904. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

— Oslo må ikke bli et museum, vi bor ikke i Roma eller Røros

Terje Lundgaard
Terje Lundgaard er født og oppvokst på Røa. Han bor nå i Vestre Aker bydel på Holmen, og har bodd nesten 25 år på Bekkelaget. I hans arbeid som bedriftsrådgiver gjennom mange år, har han gått inn og ut av svært mange kontor- og næringsbygg i Oslo.

Oslo har flere fine museer, men la oss slippe at hele byen blir et museum. Vi bor ikke i Roma eller Athen, eller Røros, for den saks skyld.

I går publiserte VårtOslo et innlegg hvor det ble argumentert for at historieløse politikere har ødelagt arkitektoniske mesterverk i Oslo, og at flere bygg bør gjenreises. Min mening er at vi, i Oslo, må ta inn over oss at vi må gjøre plass for energieffektive, plasseffektive, dristige og moderne bygninger og kvartaler.

Se bare hvor flott det er blitt i Bjørvika. La arkitektene og ingeniørene anno 2017 boltre seg med alle sine nye materialer og konstruksjonsmetoder. La det vokse opp en ny by på ruinene av den gamle. Slik har det vært i århundrer. Så har arkeologene noe å gjøre i fremtiden også.

La meg være den første til å si at mange gamle bygninger og kvartaler i Oslo er flotte, tradisjonsrike og bevaringsverdige. Jeg vil ikke ha det på meg at jeg på død og liv skal rive Majorstuen skole eller Frimurerlosjen, for å ta et par eksempler.

Det jeg vil ha frem er at vi risikerer å ende opp med en mengde bygninger moderne mennesker ikke vil jobbe i eller bo i. De mangler alle fasiliteter og sikkerhetsforanstaltninger vi vil ha i 2017.

Ulønnsomme spøkelseshus

I stedet bygges det da nye og effektive bygninger rett utenfor byen, og det som blir stående i sentrum er ulønnsomme spøkelseshus. Man kan lett se det i små tettsteder og småbyer rundt om i landet.

Husk at huseier må ha inntekter for å kunne opprettholde et vedlikehold. Eiendomsforvaltning er forretningsdrift, ikke landskapspleie.

Den pågående diskusjonen om regjeringskvartalet er kvelende kjedelig når vi må akseptere omkamper og reverseringer i alle bauger og kanter. La oss gripe anledningen til å skape nye monumentale kvartaler. Veggen med Picasso-kunsten på Y-blokken kan skjæres nennsomt ned og settes opp et annet sted.

— Forny Løkka og Gamlebyen

Hadde det vært tak i oss, hadde vi fornyet hele Grünerløkka og halve Gamlebyen. Der står det så mye vindskeiv, falleferdig og gammeldags bygningsmasse som i tillegg er rene brannfellene. La det falle og bygg for fremtiden.

Når byantikvar og riksantikvar skal frede en boligblokk i Gina Krogs vei på Lambertseter, da går det opp i limingen for meg.

Jeg er sikker på at folk vil ha nye tette vinduer, lydtette dører, større balkonger, moderne røropplegg som tåler vaskemaskin og oppvaskmaskin i alle leiligheter, de vil ha elektrisk døråpner og porttelefon; de vil ha fornyelse. Det er få som vil bo i et museum.

Et par områder i byen hvor gammel og ny bygningsmasse nå står vakkert side om side, er i Nydalen og delvis på Aker Brygge.

— Vi har ikke plass lenger

For hundre år siden var det greit å kjøpe 5 mål tomt i Holmenkollåsen, Ullernåsen, på Nordstrandsplatået eller Grefsenplatået. Det ble satt opp én stor villa og kanskje en garasje.

Den tiden er forbi at vi kan ha så stor plass. Jeg synes det er herlig å se at mange av disse gigantvillaene nå viker plassen for 8-9 boenheter på samme tomt. Flotte og effektive bygninger med garasjen under og hagen i en kasse på verandaen.

Da får folk tid til å bruke marka og fjorden, i stedet for å vedlikeholde noe gammelt rukkel som aldri vil bli helt bra.

— Takk til de som har fornyet byen

På Hovseter er det bygget et lite boligkompleks som heter Voksenhagen, for eksempel. Det er imponerende hvor plasseffektivt og trivelig det er blitt. Så kan vi ha en og annen funkisvilla på Montebello eller Holtet for å huske hvordan de så ut.

Det er laget sentimentale sanger om Enerhaugen og Ruseløkka. Sannheten er at det som ble revet var ubrukelig.

Jeg sier takk jeg, til dem som har vist mot og beslutningsvilje til å fornye denne byen.

Javel, så er ikke Indeksbygget på Lapsetorvet det vakreste, ei heller Hydrobygget, men de har gjort stor nytte for norsk industri og handel. Nå har de kanskje overlevd seg selv, næringsbygg går inn i en ny epoke: Bytt dem ut!

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer