Regnbed med glade barn
Et regnbed ser ikke bare pent ut, men øker også biologisk mangfoldet i hagen din og kan gir næring til bier. Foto: Isabel Seifert-Dähnn

– Oslo må bli enda grønnere. Fortetting og klimaendringer gjør at byen får overvannsutfordringer

I framtiden forventer vi flere og kraftigere styrtregn-episoder, noe som vil føre til mer oversvømmelse i Oslo. Vi må finne plass til alt overvannet i byen vår.

Isabel Seifert-Dähnn
Isabel Seifert-Dähnn er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforsking.
Anita Verpe Dyrrdal
Anita Verpe Dyrrdal er forsker ved Meteorologisk institutt.
Anne-Cathrine Flyen
Anne-Cathrine Flyen er sivilarkitekt og forsker III ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

Det er morsomt å plaske med gummistøvler gjennom den lille bekken som danner seg ved siden av veien når det regner. Men det er skummelt å kjøre gjennom dypt vann som står i gatene og slitsomt å komme hjem og finne ut at kjelleren har forvandlet seg til et svømmebasseng. Hva skjedde?

Når det faller mye regn på kort tid, klarer ikke de gamle avløpsrørene i byen å ta unna alt vannet. Da rørene ble dimensjonert, var det ikke så mange som bodde i byen, det var færre veier og parkeringsplasser. Naturlige bekker ble lagt i rør, og de gamle rørene har blitt trangere på grunn av sedimentering og innvendig vekst av biofilm.

Når det regner mye, fyller disse rørene seg raskt med en blanding av regnvann og kloakk. Og når rørene blir fulle, må vannet finne en utvei. I stedet for å forsvinne i nærmeste sluk begynner slukene å «danse» og vannet spruter ut, vannet renner i gatene og finner veien til lavere terreng og kanskje også gjennom ditt kjellervindu?

Bekker kan lede vannet vekk

Hvis det «går bra», så er det et overløp i nærheten, det vil si en planlagt åpning i avløpssystemet som for eksempel ender i en bekk. Åpne bekkeløp er store nok til å ta opp disse vannmengdene og kan fungere som flomveier som leder kloakk-regnvannsblanding ut i fjorden.

Overvann i Oslo
Overvann i byen. Foto: Isabel Seifert-Dähnn

Men da oppstår det andre problemer. Tanken på at man av og til bader i kloakk på Sørenga (selv om den er fortynnet), er ikke så veldig inviterende. Og fjorden har fått nok næringssalter og trenger ikke flere.

Været blir villere, og byen blir tettere. Det betyr at slike ting kommer til å skje oftere i framtiden.

Mer styrtregn i vente

De siste tiårene har den mest intense nedbøren, gjerne knyttet til sommerbyger, økt i tritt med økte temperaturer. En varmere atmosfære kan nemlig holde på mer fuktighet og mer vanndamp er tilgjengelig for å lage nedbør.

I framtiden forventer vi flere og kraftigere styrtregn-episoder, noe som vil føre til mer oversvømmelse i byer og tettbygde strøk. Dette har vi sett flere eksempler på i sommer.

Det hjelper ikke at den lokale karakteren og raske veksten i slike byger er svært vanskelige å varsle. Kostnader knyttet til styrtregn og oversvømmelser er store, noe forsikringsbransjen kan skrive under på. Byene våre er ikke tilpasset det klimaet vi har i dag; hvordan vil de takle klimaet i framtiden?

Oslos unike murgårder

For nybygg krever Oslo kommune at regnvann i størst mulig grad håndteres på tomten. Slik skal det sikres at det blir mindre overvann.

Men byen består jo av mange gamle bygg også. De mer enn 2500 murgårdene fra siste del av 1800-tallet preger Oslo og gir byen en sterk identitet. Nettopp disse murgårdene danner byens overordnete historiske karakter, og gjør Oslo unik i Europeisk sammenheng.

Disse bygningene er bygget i tegl med treverk i takkonstruksjonen, i etasjeskillene og i fundamentene. I store deler av sentrum ligger bygningene helt inntil fortauene og har i årenes løp fått asfalt opp etter ytterveggen.

Dette fører til at overflatevann som ikke har noe sted å gjøre av seg, lett finner veien fra fortauet og inn i veggene og også like ned i kjelleren. Treverket i bygningskonstruksjonene tåler dette dårlig, og fuktigheten kan gi både mugg- og råteskader.

Samtidig er fundamentene utsatt for en motsatt effekt. Nedre del av fundamentene til mange av murgårdene består av tømmer som aller helst skal være dekket av fuktig leire eller vann slik at oksygen ikke skal komme til. Dette vil hindre biologisk nedbrytning.

Men mange steder har grunnvannstanden sunket som en følge av byggeaktivitet. Disse delene av murgårdene kunne antakelig hatt godt av mere vann!

Vannet må få sin plass

Hva kan vi gjøre? Oslo må bli enda grønnere. Fortetting er sammen med klimaendringer hovedårsaken til overvannsutfordringer i byen.

Men Oslo kommune eier ikke nok egne tomter til å løse saken. Alle som bor i Oslo kan hjelpe til å hindre overvannsflommer og forurensing av fjorden. Trenger huset ditt et nytt tak? Hvorfor ikke vurdere et grønt tak – gjerne i kombinasjon med solceller for å utnytte kjølingseffekten.

Masse plass på tomten? Et regnbed ser ikke bare pent ut, men øker også biologisk mangfoldet i hagen din og kan gir næring til bier. Har du et tre som er for stort? Ikke hogg den ned, men kutt heller de lengste greinene. Trær suger opp og fordamper mye vann.

Skal det åpnes en bekk i nabolaget? Tenk ikke bare på ulempene, men at vannet må også få sin plass i byen vår!

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer