Har du hørt om oslogutten og hockeytreneren Dan Remy Tangnes (39)? Trolig ikke.
Etter en barne- og ungdomstid med hockeykarrière på aldersbestemte lag i Vålerenga Hockey, flyttet oslogutten til Sverige. Her fikk han en lang spiller- og trenerkarrière, før han i april i fjor ble ansatt som hovedtrener for sveitsiske EV Zug.
Med sin nye jobb, har oslogutten virkelig nådd toppsjiktet i europeisk ishockey.
Kan vinne første pokal siden 2004
Til jobben i Sveits, kom han etter å ha vært sjefstrener for svenske Linköping i fire sesonger. I tre av disse førte han klubben til kvartfinale i det svenske hockeysluttspillet.
I sin første sesong med den nye klubben, kjemper han om seieren i den sveitsiske ligaen. Med 11 kamper igjen av sesongen, ligger laget hans to poeng bak serieleder Bern. Ned til laget på tredjeplass, er det hele 15 poeng. På søndag kan Zug også bli sveitsiske cupmestere. Da møter de seriens bunnlag, Rapperswil-Jona Lakers, i cupfinalen.
— Det er mye likt i sveitsisk og svensk hockey. Den største overgangen har vært det å komme til et nytt land og en ny kultur. I tillegg er det mer penger i sveitsisk hockey enn hos "søta bror", forteller oslogutten til VårtOslo, på telefon fra Sveits.
Tangnes er godt fornøyd med gutta sine og at laget nå har muligheten til å vinne både cup- og seriegull. Første og siste gang EV Zug vant noe av betydning i sveitsisk hockey, var seriemesterskapet i 2004.
— Jeg synes vi har gjort det veldig bra denne sesongen. Vi er blant en 4-5 lag som er forventet å kjempe i toppen. Det er gøy å ha "los" på seriegullet og god avstand ned til lagene bak oss, sier Tangnes.
Alt i garderoben skjer på engelsk
Nytt land og nye omgivelser betyr også et nytt språk. Sveits har to offisielle språk: tysk og fransk. I tillegg snakker mange i Tyrol-regionen italiensk.
— Jeg driver stadig og flikker på skoletysken min. Det går greit å snakke, men det er ikke like lett å skjønne svarene jeg får i retur fra de innfødte, ler hockeytreneren.
Basel-tysken, som mange kaller den tysken som snakkes i Sveits, er en dialekt langt fra tysken de fleste lærer på skolen. — I garderoben er det heldigvis lettere. Der går alt på engelsk.
Etter 22 år i Sverige, var det jakten på nye utfordringer som lokket Kampen-gutten til den lille byen Zug. Byen har vel 26.000 innbyggere (2010) og ligger idyllisk til ved Zugsjøen nord-øst i Sveits.
— Jeg har kommet til en veldig fin og ambisiøs hockeyklubb. I tillegg prøver de å gjøre ting litt forskjellig fra andre klubber, og det synes jeg er spennende, forteller Tangnes.
Etter å ha tatt med seg familie og flyttelass fra Linköping i fjor våres, har han ikke planer om å flytte på seg igjen med det første.
— Du vet aldri hva treneryrket bringer, men jeg trives og har veldig lyst til å bli her noen år, for virkelig å sette mitt eget fotavtrykk i klubben, understreker han.
Dro til Sverige som 16-åring
For den jevne hockey-fan i Norge, er navnet hans lite kjent. Mye av det skyldes at han har bodd hele sitt voksne liv i Sverige.
Født og oppvokst på Kampen, kun et steinkast fra Jordal Amfi, ble hockeyinteressen tidlig vekket. Det førte til mange år på aldersbestemte lag i Vålerenga. Sammen med tidligere profiler som Kjell Richard "Ricky" Nygård og Kenneth Larsen gjorde han seg sterkt bemerket i de yngre rekkene på Jordal.
Drømmen om en tilværelse i en bedre hockeyliga, førte han i ung alder over Kjølen til vår hockeystorebror i øst.
— Jeg flyttet fra Kampen til Rögle som 16-åring og gikk videregående med hockeygymnas der. Så jeg har mer eller mindre vært der siden den gang, forteller Tangnes.
I dag angrer han litt på at han dro fra Norge i så ung alder.
— Når sjansen kom, var det fristende å dra til Sverige. Svensk hockey har alltid vært mye høyere ansett en hockeyen her hjemme. Når jeg ser tilbake på det i dag, var det likevel kanskje litt for tidlig å dra hjemmefra som 16-åring. Jeg var nok ikke j helt klar for det, påpeker Tangnes.
Skader ødela spillerkarrieren
Etter å ha fullført hockeygymnaset ble han plukket opp av Røgle. Han var i tillegg innom Gislaved, Jonstorps Sk og tilbake i Norge en sesong med Lillehammer, før han, grunnet skader, måtte legge opp året etter.
Skadene skulle likevel ikke sette en stopper for hockeydrømmen. Allerede som 25-åring startet han sin trenerkarrière på lavere nivå hos "søta Bror". I 2009 tok han over som juniortrener for Rögle, og i 2011 fikk han jobben som hovedtrener. Samme sesong tok han laget opp i den svenske Eliteserien.
— Det var tidlig å begynne trenerkarrièren, men jeg hadde lyst til å bli i hockeymiljøet. Da var dette den beste løsningen, så lenge skadene hindret meg i å fortsette som aktiv spiller, sier han.
I 2013 ble han så degradert til assistenttrener da laget lå sist i eliteserien, men fikk tilbake jobben som hovedtreer da klubben rykket ned ved sesongslutt. Sesongen 2014-2015 startet Tangnes som assistenttrener i Linköping, men tok i løpet av sesongen over som hovedtrener. Der ble han fram til EV Zug ønsket hans tjenester i april i fjor.
— Hadde vært gøy med Vålerenga i CHL
Sin landflyktighet til tross, følger den tidligere Vålerenga-spilleren godt med på hva som skjer i gamleklubben. Han er imponert over hva klubben har fått til i årets sesong.
— Det virker som om Vålerenga er i ferd med å finne tilbake til gamle takter, og det er gøy. Det ser virkelig ut som Roy og Shampo har noe stort på gang med laget, påpeker han.
Skulle Vålerenga holde sesongen ut, kan det være duket for deltagelse i Champions Hockey League(CHL) neste sesong. Oslo-gutten er ikke i tvil om hvilket lag han gjerne ser som gjester i Bossard Arena neste år.
— Det hadde vært utrolig gøy å møte Vålerenga i CHL. Det hadde blitt en helt spesiell og morsom kamp, mener Zug-sjefen.
— Vålerenga fortjener nytt Jordal
Kommer østkantgutta til neste års CHL og får møte Zug, vil de spille i en moderne hockeyarena med plass til 7000 tilskuere. Noe som vil være en stort rykk opp fra dagens nokså kummerlige forhold i Furuset Arena.
— Vålerenga fortjener at nye Jordal snart står ferdig. Det kan ikke være motiverende for verken spillere eller publikum å måtte bruke hallen på Furuset. Publikum ønsker å få en skikkelig opplevelse og en god matbit. Spillerne fortjener mye publikum og skikkelige fasiliteter. Derfor håper jeg virkelig nye Jordal ikke blir mer forsinka og snart kan stå ferdig, sier Dan Remy Tangnes.
Og hvem vet?
En dag, når han er trøtt av å spise kirsebær med de store ute i Europa, kanskje han kommer hjem og tar over gamleklubben i de stille gatene mellom Galgeberg og Etterstad.
— I dette gamet vet du aldri hva som skjer, smiler stemmen på telefonlinja.