Mange av flyktningene på den greske øya Lesvos er barn fra krigsområder. Foto: Knut Bry / Tinagent
- Oslo bystyre bør gi sin støtte til oppropet "Evakuer barna fra Moria"
� Jeg kjenner Oslo som en raus og solidarisk by. Barn i leiren Moria på den greske øya Lesvos retraumatiseres hver dag på grunn av de skremmende, elendige og helseskadelige forholdene Europa har tvunget dem til å leve under.
Guri WaalenBorchGuri Waalen Borch er skribent og bor på Ellingsrud.
Er Oslo bystyre villig til å strekke ut en hånd? Bystyrepolitikerne i Trondheim og Stavanger har allerede gått foran som gode eksempler. Justisminister Monica Mæland (H) og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) omtaler barna på den greske øya Lesvos og leiren Moria som "migranter".
I leiren Moria bor det cirka 20.000 mennesker i en leir som var ment for 3.000. Over 5.000 av dem er barn. De fleste barna har i virkeligheten flyktet fra land som Afghanistan og Syria.
Vi trenger tydelige stemmer nå. Regjeringen handler ikke. Regjeringen gir ikke en gang ordentlige svar. Statsrådene Mæland og Eriksen Søreide unngår til og med å bruke ordet "barn" i sitt svar på oppropet som over 2.500 personer har deltatt i.
Annonse
2.500 personer har sendt eposter og bedt om evakuering av barna, men i svaret er det som om barna er ikke-eksisterende. En eneste gang brukes ordet barn, og det for å fortelle oss følgende:
"Utfordringene vi ser i Hellas kan ikke løses av Hellas alene eller ved overføring av et mindre antall barn til Norge."
Er ikke ethvert barn et mål i seg selv? Løser vi ikke veldig mye for det enkelte barnet dersom vi relokaliserer noen barn til Norge, slik FNs høykommisær for flyktninger har bedt EU-landene om å gjøre?
Har norske myndigheter rett og slett sluttet å se menneskeverdet? Norge er medansvarlige i barnas lidelse fordi Norge har gitt sterk støtte til EU/Tyrkia-avtalen, som har satt asylsøkerne i Hellas i denne uverdige og uakseptable situasjonen.
Barn som har flyktet fra krig og væpnet konflikt får ikke livsviktig helsehjelp i den kloakkstinkende leiren der barna går rundt med ubehandlet skabb. De får ikke skolegang, de spiser så lite de kan fordi de vil unngå de forferdelige doene, de er redde på grunn av uro og slåsskamper, de fryser, mangler varme klær, gode sko, mat, vann, en seng, trygghet.
De eneste som gjør noe for å hjelpe er frivillige. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk fra Leger uten grenser forteller at barna bare får det de ikke trenger i Moria. Det er en psykologisk katastrofe for dem å leve der.
FNs høykommisær for flyktninger rapporterer fra leiren om mange menneskeskjebner, som for eksempel den fire år gamle syriske jenta som mistet hørselen etter et bombeangrep i Syria. Familien har bodd i Moria siden oktober, og kan ikke gjøre annet enn å vente. Dette er bare ett av barna som av våre statsråder blir referert til som en "migrant".
— Trondheim kommune har kompetanse og kapasitet til å bosette flere flyktninger enn hva regjeringen har lagt opp til, også når det gjelder enslige mindreårige, og ber regjeringen svare positivt på henvendelsen fra Hellas om å ta mot enslige mindreårige fra flyktningeleirene, heter det i vedtaket fra Trondheim bystyre.
Her kan Oslo bystyre hente inspirasjon. Jeg utfordrer Oslos bystyrerepresentanter til å foreslå og stemme for et lignende vedtak.
Det er mange nå som ikke tåler den urett som ikke rammer oss selv, så mange at det begynner å ligne et realt opprør. Vi trenger det også Oslo.
Vårt Oslo er og skal være en raus og solidarisk by.