– Omsorg skal ha best mulig kvalitet som mål. La aktørene konkurrere

Jeg er enig med Kari Elisabeth Kaski i én ting, målet med offentlig velferd er å gi best mulig velferdstjenester til flest mulig. Resten av hennes tankerekke og argumentasjon er jeg fundamentalt uenig i, og jeg ønsker å grunnlegge dette.

Hun starter med å insinuere at velferd er avhengig av om man har god råd, hør bare hva hun skriver: "..fordi vi ønsker at flest mulig skal få hjelp - ikke bare de som har råd til det."

Det får meg til å lure på hvilket land hun bor i.

La meg minne henne og leserne om at vi i Norge har universelle velferdstjenester, det vil si at alle får samme tjenester, det er ikke slik at de med god råd får bedre og annerledes tjenester. De med god råd må i noen tilfeller betale mye mer for den samme tjenesten (sykehjem) og de som har dårlig råd får ofte billigere tjenester (barnehage og AKS).

Kaski mangler belegg for sine meninger

Hennes påstand bunner nok i en stor misforståelse. Det er nemlig mange som bruker ordet privatisert velferd, men det er ikke noe tema i Norge. Barnehager, hjemmehjelp og sykehjem er alle offentlig finansierte tjenester. Det vi debatterer er i hvilken grad det offentlige skal benytte seg av å kjøpe tjenester fra private selskaper, ideelle og kommersielle.

Så skriver hun, "når vi leverer barn i barnehagen skal vi være sikre på at den offentlige finansieringen og foreldrebetalingen går til barna og god bemanning, både når det gjelder kompetanse og nok folk på jobb." Problemet med hennes ønske er at hun igjen insinuerer at hvis det ikke er offentlig, så er det dårligere bemanning og kompetanse. Det har hun ikke belegg for å mene.

En rask gjennomgang av tilgjengelig statistikk og forledreundersøkelser viser at mange kommunale barnehager faller lang ned på listen, mens private viser gode tall. I noen tilfeller ser vi at den private barnehagen har noen flere barn per ansatt, men har høyere og bedre pedagogdekning enn en kommunal barnehage.

Typisk venstreside-retorikk

Hun har ikke dekning for å si at de store kommersielle barnehageselskapene ikke tar godt vare på barna og ikke har genuine ønsker om å jobbe for barnas beste.
Venstresiden elsker å skyte inn løsrevne påstander om luksusleiligheter og skatteparadiser, men hvor relevant er det? F.eks Veireno sjefens leilighetskjøp var basert på annen virksomhet enn hans avtale med Oslo kommune, likevel ble leiligheten kastet inn i debatten, altså irrelevant.

Kan Kaski si meg hvor mange av sykehjemmene og barnehagene som er eiet i skatteparadis? Det er det full åpenhet om, så det er mulig å finne ut. Svaret er at det ikke er noe stort problem, uansett skattlegges norske virksomheter i Norge før eventuelt overskudd sendes dit. Det er et problem med skattetilpassning med store internasjonale selskaper som Facebook og Starbucks, men det gjelder altså ikke for omsorgssektoren i Norge i noen stor grad.

Sparer penger på å kjøpe private tjenester

Hun skriver at hun ønsker begrensning av profitt, det gjøres i stor grad i praksis idag. Det er bare å ta en titt på Oslos anbudsdokumenter for barneverninstitusjoner så skjønner man at det offentlige styrer dette i stor grad. Profitt som oppstår på grunn av god ledelse og organisasjon, lavt sykefravær, gunstige innkjøpsordninger og god finansiering bør vi heie på. Det gjør vårt samfunn mer effektivt og er et gode for alle.

Så til denne troen på at det blir mer penger til velferd hvis det offentlige tar over, hvilket grunnlag har Kaski for å mene det? Tvert imot viser det seg at de private driver rimeligere og det offentlige sparer penger på å kjøpe private tjenester. Det er da det blir mer penger til velferd.

Konkurranse er positivt

Til slutt en kommentar om de ideelles posisjon. I Høyre er vi helt enig i at de ideelle spiller en viktig rolle. Et av deres problem er at de har hatt dyre pensjonsordninger, dette har flere av disse virksomhetene nå gjort noe med. I kommende konkurranser bør de med deres gode kvalitet, sterke finanser og referanser være konkurransedyktige.

Helt til slutt, i Høyre mener vi at den ideelle strukturen på velferdssektoren er å la alle tre; offentlige, ideelle og kommersielle, være aktører og konkurrere mot hverandre. Den som tjener mest på det er offentlig sektor, som vil bli mer kvalitetsbevisst og effektiv i møte med ekstern konkurranse.

Uten en slik tredeling hadde aldri SV nådd sitt mål om full barnehagedekning.