gullaug torg
Illustrasjon: Snøhetta / Avantor

– Om høyhuset på Gullhaug Torg blir stoppet, er det et tilbakeslag for miljøvennlig eiendomsutvikling

Jeg er imponert over langsiktigheten til firmaet som eier stort sett hele Nydalen-området, Avantor. De viser et langt større engasjement enn til neste kvartalsvise resultat.

Roar Smelhus
Roar Smelhus er bydelsentusiast i Nordre Aker og bærekraftstrateg.

I VårtOslo retter Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas venner en sterk kritikk mot Avantors planlagte høyhus på Gullhaug Torg. Det skjer i artikkelen titulert «Blir høyhuset vedtatt skal vi ikke bare rasle med lenkene».

Det aktuelle prosjektet er et Futurebuilt-prosjekt, som betyr at det stilles strenge krav til byggets miljøprofil, arkitektonisk kvalitet og innovasjon. Videre er høyhuset planlagt for materialbruk med lave klimagassutslipp, er energieffektivt, tett på et kollektivknutepunkt og har ambisjoner om en halvering av klimagassutslippene sammenlignet med mer tradisjonelle kontorbygg.

Smart, trygt og grønt

Jeg har gjennom de siste 20 årene jobbet mye med bærekraftige bygg og byer. Jeg har god kjennskap til Oslos klima- og energistrategi, kommuneplanen og de ulike utviklingsprosjektene i Oslo kommune. Jeg har også finlest masterplanen Nydalen+ i forbindelse med arbeidet vi gjør med musikkfestivalen «Under the bridge», som avholdes hver sommer under broen i Nydalen. Dette som et ledd i å skape liv mellom byggene basert på det smarte, det trygge og det grønne.

Som aktiv bransjeaktør i bygge- og anleggsnæringen har jeg fulgt Nydalens transformasjon og utvikling siden starten av 1990-årene. Og selv om jeg ikke er noen ekspert på elver og vassdrag, har jeg i aller høyeste grad et nært forhold til Akerselva og Nydalen.

Elva har vært en del av mitt liv siden jeg som liten gutt bygget hytte på Øya midt i Akerselva, ved det som i dag er Akerselva sykehjem. Vi sto på stumpeski i bakkene overfor gamle Idun fabrikker, og vi lekte ved møllene på Bjølsen Valsemølle. I ungdommen badet vi på Stilla og i Brekkedammen, og i voksen alder ble det studier på BI, urbant liv mellom byggene i Nydalen og ikke minst turer langs Akerselva, fra Maridalsvannet til Bjørvika.

Zombie-urbanisme

Den måten Avantor har jobbet med åpningen av Akerselva, står det respekt av. Her finnes det få tilfeldigheter i vannets vei mellom byggene, de grønne lungene og de ulike broene gjennom bydelen. Jeg bruker Nydalen så ofte jeg kan og som oftest områdene nært Akerselva.

«Selv om Avantor hevder at deres masterplan bidrar til Oslos visjon om en smart, trygg og grønn by, må vi ikke la oss lure til å tro noe annet enn at private utbyggeres eneste mål er å tjene mest mulig penger», skriver nestleder i bydelsutvalget i Nordre Aker, Ingeborg Kraft Briseid (V) i Dagsavisen.

Det refereres vel her til det som på fagspråket omtales for entreprenørpolitisk vekststrategi eller zombie-urbanisme. «Noen må ta ansvar for å ivareta innbyggernes behov for grønne lunger, ikke-kommersielle møteplasser, anlegg for kultur og idrett, gangforbindelser, sykkel- og kollektivfelt. Vi kan ikke forvente at Avantor skal ta slike ansvar, det er politikernes oppgave», sier hun.

Avantor tenker ikke bare profitt

Jeg er grunnleggende enig i at demokratiske prosesser er nødvendig i en god byutvikling, men er ikke enig hennes konklusjoner om at Avantor kun tenker kortsiktig profitt i Nydalen. Som eier av nesten hele Nydalen, vil de ikke lykkes om det er deres eneste fokus. Hvis et sosialt ansvar resulterer i bedre lønnsomhet, fungerer dynamikken i det som var tanken med bærekraftbegrepet, tenker jeg.

Artikkelforfatteren mener at byutviklingen har feilet i bydelen, og at det er bygget så tett at det blant annet ikke er plass til nødvendig infrastruktur. Jeg ser annerledes på det, nemlig at det er fantastisk å oppnå det resultatet vi ser i Nydalen i dag, nesten uavhengig av graden av politisk ledelse.

Men hvis det er riktig som artikkelforfatteren sier, at det mangler politisk ledelse, sier det mye om at Avantor som utvikler har tatt et ansvar som går langt utover det en kan forvente av en kommersiell eiendomsutvikler. Jeg er imponert over langsiktigheten til en utvikler som eier stort sett hele Nydalen-området. De viser et langt større engasjement enn til neste kvartalsvise resultat.

At politisk ledelse har manglet blir vel uansett feil, ettersom Avantor har fulgt kommunedelplanen av 1990. I denne var første fase av Nydalens utvikling en transformasjon fra industri til næring, dernest en videreføring og utvikling til mer bolig, på veien til en mer helhetlig miks av næringslokaler, boliger og servicetilbud.

Barnslig kritikk

I dag ser vi et stadig større bevissthetsnivå blant utviklere når det kommer til temaet bærekraftig bygg og by. Mitt inntrykk er at Avantor har vært en av de eiendomsutviklere som har vist kompetanse på dette tema lenge før det ble mer utbredt.

Et transformasjonsprosjekt som Nydalen krever en langsiktighet og tålmodighet uten sidestykke. Jeg tror kritikerne undervurderer eiendomsutviklere generelt, og Avantor spesielt, når det påpekes at deres eneste mål er å tjene kortsiktige penger.

Jeg tror ikke Briseid, Oslo Elveforum og Miljøforeningen Akerselvas venner har lest godt nok igjennom masterplanen Nydalen+. Mye av kritikken de kommer med, besvares ganske så overbevisende i denne planen.

Når det gjelder måten Avantor har åpnet Akerselva samt gitt den liv langs stien som går fra Maridalsvannet til Bjørvika og gjennom Gullhaug Torg, kan jeg ikke forstå kritikken fra aktivistene. Jeg forstår at byggeavstand til elva er deres markagrense, men sett i lys av helheten rundt en bærekraftig byutvikling som Avantor har og vil gjennomføre, synes jeg trusselen om å lenke seg fast er barnslig.

Kritikerne har delvis rett

Men noe av kritikken er berettiget. Bygget vil ligge nærmere elven enn den uskrevne 20-metersregelen. Det vil også delvis dekke en av de få gjenværende kulvertene. Andre deler av kritikken er igjen uberettiget. Høyhuset vil stå på pilarer seks meter over den tolv meter brede kulverten, og det er fullt mulig å gjenåpne Akerselva, men det vil kreve at Riksteateret, som i dag dekker elven ovenfor dette området, rives. Noe som antagelig ikke er særlig aktuelt.

Kritikerne har også rett i at bygget vil ha noen negative miljøkonsekvenser. Jeg tror imidlertid at det gode her bør vike for noe som er enda bedre. De positive ringvirkningene dette uvanlig miljøvennlige forbildeprosjektet vil ha både for Nydalen og for fremtidige prosjekter i byen, mener jeg bør veie tyngst. Det vil være et stort tilbakeslag for mer klima- og miljøvennlig eiendomsutvikling både for Oslo og hele landet dersom dette uvanlig gode miljøtiltaket blir stanset av miljøhensyn.

Jeg tror på tillit og samarbeid og at man gjennom god kommunikasjon finner kompromisser til det beste for både Nydalen, Akerselva, byggene og området som en helhet. La oss ta den diskusjonen. Jeg håper vi finner en løsning vi kan være stolt over i 2019, året der byen vår er Europeisk miljøhovedstad.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer