DEBATT
– Når flere faller utenfor i øst, øker uroen, kriminaliteten og presset på tjenester i hele Oslo – fra sosialhjelp og barnevern til rusomsorg og helsevesen. For hver krone som kuttes, skyves flere ut i fattigdom, og det får konsekvenser for oss alle, skriver Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri.
Foto: Arnsten Linstad
– For hver krone som kuttes i Oslo øst, øker uroen, kriminaliteten og presset på tjenester i hele byen
– Byrådet vil ta 83 millioner kroner fra de fattigste bydelene i Oslo og flytte pengene til bydeler med langt mindre behov – hvorav en stor del havner på vestkanten. Dette er blodig urettferdig – en omvendt Robin Hood-politikk, der Høyre og Venstre tar fra de som har minst for å gi til dem som har mest.
Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!
Oslo er en by med store klasseskiller. På vestkanten finner vi noen av Norges rikeste innbyggere, med millionvillaer på Ullern, eksklusive leiligheter på Frogner og arvede formuer som gir trygghet i generasjoner. Arbeidsledigheten er lav, og få trenger sosialhjelp.
Likevel velger byrådet å sende millioner av kroner til disse bydelene, mens østkanten må kutte i helt grunnleggende tjenester.
På østkanten er situasjonen motsatt. Her bor folk trangt, betaler høye leiepriser og jobber i yrker med lave lønninger og utrygge arbeidsforhold. Flere står utenfor arbeidslivet, og andelen barn som vokser opp i fattigdom er langt høyere.
I bydeler som Stovner, Alna og Søndre Nordstrand er flere avhengige av sosialhjelp, og helseutfordringene er større. Dette er ikke tilfeldige forskjeller – det er et resultat av politiske valg.
Tallene lyver ikke
Hvis byrådet får det som de vil, kuttes overføringene til bydeler som Grünerløkka, Alna, Stovner, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand med mellom 4 og 20 millioner kroner hver. Samtidig får Oslos rikeste bydel, Vestre Aker, nesten 17 millioner mer, mens Ullern, Nordre Aker og Nordstrand får mellom 11 og 16,5 millioner mer.
Byrådet forsvarer dette med at også vestkantbydelene har folk som sliter økonomisk og trenger hjelp. Det er sant, men løsningen må være at alle får mer, ikke at vi tar fra de som allerede har minst.
Problemet er at man i stedet for å styrke alle bydeler, kutter der behovet er størst. Når byrådet i tillegg planlegger større milliardkutt i Oslo-budsjettet de neste årene, er det klart hvem som vil bli hardest rammet: De bydelene der folk har minst fra før.
Hvem betaler prisen?
Vi ser allerede konsekvensene. I Søndre Nordstrand legges fritidstilbud for barn og unge ned. Skolehelsetjenesten svekkes, mens ventetiden på psykisk helsehjelp øker. Det kuttes i rusomsorgen og forebyggende arbeid over hele byen, og barnevernstjenesten sliter med å følge opp de mest utsatte barna.
Dette er ikke tilfeldig – det er en høyrepolitikk som setter skattekutt for de rikeste foran velferd til folk flest.
Når flere faller utenfor i øst, øker uroen, kriminaliteten og presset på tjenester i hele Oslo – fra sosialhjelp og barnevern til rusomsorg og helsevesen. For hver krone som kuttes, skyves flere ut i fattigdom, og det får konsekvenser for oss alle.
Hvem står på vanlige folkets side?
Byrådet prøver å selge dette som en nøytral, faglig revisjon – som om det bare er et regnestykke uten konsekvenser. Men dette er ikke matematikk. Dette er politikk. Og konsekvensene er at flere mennesker i fattige bydeler må klare seg med mindre.
Samtidig har byrådet prioritert skattelette. De 400 millionene som er brukt på å redusere eiendomsskatten kunne vært brukt til å sikre at ingen bydel måtte kutte i rusomsorgen, sosialhjelpen eller barnevernstjenestene. I stedet gir de litt ekstra til dem som allerede har mest.
Nå sitter opposisjon med FrP i front med nøkkelen i bystyret. Spørsmålet er: Vil de være med på å forsterke de økende forskjellene i Oslo, eller vil de ta avstand fra denne usosiale politikken? Oslo trenger politikere som tør å prioritere folk flest, ikke de få på toppen.
Det er på tide å si klart og tydelig nei til denne urettferdige politikken – og kjempe for et mer rettferdig Oslo.
