- Tre misforståelser om nullutslipp

La oss gjøre det helt klart med en gang: Elbiler er ikke millionbiler.

Det første argumentet vi hører mot nullutslippssonene, handler om at det er usosialt at noen ikke får kjøre i deler av byen, mens andre får det.

“Noen” er “vanlige folk” som ikke har råd til en dyr elbil, mens “andre” er de som har det. Ja, dette kunne sies å være usosialt, men premisset er feil: Elbiler har blitt allemannseie i Norge. Nordmenn flest kjøper ikke luksusbiler, men ordinære bruktbiler.

— Fiendebildet av elbilen ser pussig ut

Derfor finnes det også et stadig bredere marked av gode, elektriske bruktbiler. En rask sjekk på finn.no vil vise at de som måtte ha absolutte behov for å kjøre bil i Oslo sentrum, kan velge i et rikt utvalg av gode biler til femsifrede summer.

Denne utviklingen vil bare fortsette, siden det store flertall av nye biler som selges nå er elektriske, og Norge ligger godt an til å nå målet om et helt utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Fiendebildet av elbilen som en rikmannsbil ser stadig mer pussig ut.

— Personbilene er ikke hovedpoenget

Den viktigste klimagevinsten fra nullutslippsoner handler ikke om person-, men næringstransporten. Det området i Oslo sentrum som i første omgang er aktuelt som en nullutslippssone, forbeholdt utslippsfrie kjøretøy, er uansett et område med ganske lite privat bilkjøring.

Det har også vært bred lokal enighet om å gjøre mange av gatene her tilnærmet bilfrie. Blant lettere og særlig tyngre varebiler og lastebiler, har innfasingen av nullutslippskjøretøy kommet langt kortere enn hva gjelder privatbiler.

Nullutslippssoner, først i bykjernen og på lengre sikt i et økende omfang, vil gi en viktig tilskyndelse for næringstransporten til å omstille seg. De utslippsfrie varebilene er nå i stor grad tilgjengelige, men næringslivet trenger, og i økende grad også etterspør, politiske insentiver for omstilling.

— Nullutslippssonene er lokale initiativ

Noe annet som må ryddes opp i, er fiendebildet som skapes mellom by og land. Det er ikke snakk om å innføre nullutslipssoner på bygda, men i sentrum av de store byene.

Oslo og andre storbyer vært opptatt av lokalt selvstyre og handlingsrom til å forfølge en egen, lokalt tilpasset klimapolitikk.

Da Oslos klimastrategi ble behandlet i bystyret i fjor, stemte et overveldende flertall for forsøket med nullutslippssoner – inkludert Senterpartiet. Kun Fremskrittspartiet og Bompengepartiet stemte mot.

Det regjeringen nylig har gjort, er endelig å gjøre det mulig for kommunene å gjennomføre denne type forsøk, dog fremdeles med en rekke begrensninger.

— Alle må jobbe for målene i Parisavtalen

Å gjøre debatten om nullutslippssoner til en diskusjon mellom de unge og urbane og de eldre i distriktene, er å skape en strid som ikke finnes.

Alle partiene i Norge må jobbe, på hver sine måter, for å nå målene i Parisavtalen og få til et nullutslippssamfunn. For å få til det, må vi ha tiltak som fungerer, særlig der utviklingen går saktere, som i næringstransporten.

Nullutslippssoner er et slikt tiltak.