Håper på Oslo-besøk: – Det vil være en tydelig symbolikk hvis stolen hennes blir stående tom 

– Jeg tror at hvis det internasjonale samfunnet legger et press på Iran, kan det være håp om at hun får komme til Oslo. Det vil være en tydelig symbolikk hvis stolen hennes blir stående tom, sier Prio-direktør Henrik Urdal. 

Lederen for det frittstående, samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttet i Hausmanns gate håper fredsprisvinneren kan komme til hovedstaden for å motta prisen.

– Jeg håper dette vil bety at det internasjonale samfunnet legger press på Iran både for å frigjøre henne og for å bedre forholdene for kvinner, legger han til.

Stolt bror

Fredsprisvinnerens bror, Hamidreza Mohammedi, som bor i Oslo, sier til TV 2 at søsteren alltid har vært langt fremme når det gjelder menneskerettigheter.

Han sier det er vanskelig å tro at søsteren har vunnet prisen.

– Det har vært et veldig vanskelig år for alle i Iran. Narges har alltid vært foran i aktivisme og menneskerettigheter, sier han til kanalen.

Narges' ektemann, Taghi Rahmani, sier at fredsprisen kommer til å styrke hele bevegelsen. Han er selv journalist og aktivist.

– Denne nobelprisen kommer til å gi mot til Narges' kamp for menneskerettigheter, men enda viktigere, dette er faktisk en pris til kvinnen, livet og frihetsbevegelsen, sier han i et intervju med Reuters.

Dømt til fengsel og piskeslag

Narges Mohammadi er fengslet 13 ganger og dømt fem ganger. Til sammen er hun dømt til 31 år i fengsel og 154 piskeslag, sa Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, under kunngjøringen fredag.

– Mohammadi er fortsatt i fengsel mens jeg snakker nå, sa Reiss-Andersen.

En times tid etter offentliggjøringen av den nye fredsprisvinneren, ble en hvit fredsdue sluppet på symbolsk vis ut gjennom vinduet på Nobels Fredssenter ved Aker brygge.

Krever løslatelse

Etter kunngjøringen, kom kravene fra FN, flere land og internasjonale organisasjoner om at Mohammadi må løslates.

– Mohammadis sak er et symbol på den enorme risikoen kvinner tar for å forsvare rettighetene til alle iranere. Vi ber om løslatelsen av henne og alle menneskerettighetsforkjempere som er fengslet i Iran, sier Elizabeth Throssell, talskvinne for FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Fra Iran kom derimot en uttalelse om at Vesten gir henne prisen for sine «handlinger mot Irans nasjonale sikkerhet». 

Ved Irans ambassade i Oslo møtte NTB ambassadeansatte som ikke syntes å være klar over at hun får prisen. Ambassadøren ga via dem beskjed om at han foreløpig ikke ville la seg intervjue om prisen.

– Slutter aldri

Mohammadi har selv kommet med en uttalelse fra fengselet i Iran, via The New York Times. Hun lover å bli værende i hjemlandet og fortsette sitt arbeid, selv om det måtte innebære å sitte i fengsel resten av livet.

– Jeg vil aldri slutte å strebe for demokrati, frihet og likhet, sier hun i uttalelsen fredag.

– Nobels fredspris vil gjøre meg mer motstandsdyktig, besluttsom, håpefull og entusiastisk, legger hun til.

Beskyttelse eller trussel?

Et spørsmål som ble stilt fredag, er om prisen er en beskyttelse for Mohammadi – eller om den forverrer sikkerhetssituasjonen hennes.

– Det er et godt spørsmål. Nobelkomiteen er alltid opptatt av om prisene deres legger sten til byrden. Dette er en som har valgt å jobbe for menneskerettigheter vel vitende om at hun risikerer mye, sier Prio-direktør Henrik Urdal.

På spørsmål om hvordan prisen kan påvirke Mohammadis sikkerhetssituasjon, sa Reiss-Andersen at det er umulig å forutse.

– Hun er allerede i fengsel. I tre tiår, siden hun var student, har hun levd et liv med en kalkulert risiko. Hun har besluttet at hun vil gjøre det rette uansett hva prisen er.

Knalltøff aktivist

Mohammadi (51) er visepresident i organisasjonen Forsvarere av menneskerettigheter (DHRC), som ledes av den tidligere fredsprisvinneren Shirin Ebadi.

Hun beskrives som en knalltøft aktivist. Hun har sittet fengslet siden 16. november 2021. 

Da ble blant annet nominasjonen av henne til Nobels fredspris brukt som argument for at hun jobbet for fiendtlige interesser.

Protester i fjor

I begrunnelsen viste Reiss-Andersen til de store protestene i Iran i fjor etter at den unge aktivisten Mahsa Amini ble drept i det iranske moralpolitiets varetekt.

– Demonstrantenes slagord, «kvinne – liv – frihet», er dekkende for Narges Mohammadis innsats og dedikasjon, sa Nobelkomiteens leder.

– Under mottoet deltok flere hundre tusen iranere i fredelige protester mot myndighetenes brutalitet og kvinneundertrykking. Prestestyret slo hardt ned på protestene. Mer enn 500 demonstranter ble drept, sa Nobelkomiteens leder.

Gharahkhani gråt

Den norske stortingspresidenten Masud Gharahkhani, som opprinnelig er fra Iran, gråt da han fikk høre om fredsprisen.

– Det var ganske sterkt. Det kom tårer, både på grunn av at det er vondt å tenke på hvordan folk som Mohammadi har det, men det er også gledelig å tenke på hvor mye dette kan bety for dem som føler seg alene i kampen for likestilling og demokratiet, sier stortingspresidenten.

Han tror ikke at fredsprisvinneren selv vil få muligheten til å komme til Oslo i desember for å motta prisen.

– Det vil trolig ikke skje. I tillegg til å sitte i fengsel har hun jo også reiseforbud fra regimet. Jeg håper likevel at familien som er i eksil, har mulighet til å komme og motta prisen.

Nå kan «Grotten»-bosatte Jon Fosse pynte opp med nobelpris i kunsterboligen som fikk navnet sitt på spesielt vis

– Svært fortjent

– Myndighetene har ingen rett til å holde henne innesperret. Hvis de hadde forstått hva som ville bedret deres rykte internasjonalt, ville de ha satt henne fri og latt henne dra ut. Det er mitt budskap til dem, sier Suzanne Nossel, daglig leder for Pen America.

Mohammadi har jobbet tett med Pen America, og Nossel mener fredsprisen er svært fortjent.

– Narges er en som har ofret så mye og vært ut og inn av fengsel i hele sitt liv. Hun er atskilt fra ektemannen og barna. Stemmen hennes er viktig. Når verden forstår kampen hun kjemper, vil de stille seg bak henne, sier Pen America-sjefen.

«Kvinner gir ikke opp»

Fredsprisvinneren selv har vært aktiv bak murene og skrev i september en kronikk i The New York Times.

«Det myndighetene kanskje ikke forstår, er at jo mer de fengsler oss, jo sterkere blir vi», skrev Mohammadi.

Mohammadi anklaget da Iran for å føre en politikk med vold mot kvinner.

«Men de vil ikke klare å skremme eller holde dem tilbake. Kvinner gir ikke opp», skrev fredsprisvinneren.