– Nei til byarkitekt. Ja til arkitektur- og medvirkningsombud i Oslo

I et debattinnlegg i Vårt Oslo støtterVictoria Marie Evensen (A), leder for byutviklingskomiteen, forslaget fra byråd Hanna Marcussen (MDG) om å utnevne en byarkitekt for Oslo.

Det er høyst uforutsigbart hva konsekvensene vil være av å utpeke en byarkitekt. De fleste arkitekter er styrt av en privat estetisk agenda, ikke av hensyn til steders historiske karakter, og ihvertfall ikke av omtanke for befolkningers preferanser innen kulturminnevern og arkitektur.

Britene holder arkitektene unna

Nettopp derfor ble ingen arkitekter oppnevnt som medlemmer av den nye britiske regjeringskommisjonen som skal fremme en vakrere og mer verdsatt arkitektur i fortettingsprosjekter; «Building Better, Building Beautiful Commision». Flere andre fagmiljøer er representert i kommisjonen.  I stedet har man oppnevnt arkitekter som konsulenter for kommisjonen, og sørget for at både tradisjonsorienterte og modernistiske arkitekter får uttale seg, slik at mangfoldet i samtidsarkitekturen ivaretas.

Målet med den britiske arkitekturkommisjonen er å lytte mer til befolkningen, mindre til utbyggerne og  de dominerende arkitektmiljøene. Oslo kommune bør velge en tilsvarende prioritering hvis man ønsker å fremme en bedre byutvikling.

• Les også: Lambda er en varslet katastrofe, og det samme skjer med det nye Nasjonalmuseet

Ombudets oppgaver

La oss heller få et arkitektur- og medvirkningsombud i Oslo. Ombud er en god norsk tradisjon for ivaretakelse av innbyggernes interesser. Ordet ombud brukes nå internasjonalt. Det er på tide at våre prinsipper for bred involvering og lokal deltakelse også innføres i byutviklingen.

Personen som oppnevnes til ombud bør ha  kompetanse innen samfunnsansvar, ikke være en talsperson for estetisk korrekt arkitektur slik den er definert av de dominerende miljøene i faget.

Det er et velkjent fenomen fra Oslos bydeler de siste årene at arkitekters smak svært ofte er på kollisjonskurs med befolkningens ønsker om respekt for gode stedskvaliteter og verneverdig bebyggelse, også når man bygger nytt. Derfor har vi fått bevegelser som «Beboeraksjon Oslo» og «Arkitekturopprøret».

• Les også: En liten fortelling om stolte båtdekorasjoner i Oslofjorden, fra vikingene til amerikanerne

Riksantikvar advarer mot kontrast

Et ombud kan bidra til at protestene transformeres til nye, konstruktive løsninger for både medvirkning, utforming av ny bebyggelse og valg av arkitektur.

Oppgaven for arkitektur- og medvirkningsombudet bør være å sørge for at Oslos historiske kvaliteter vernes og videreføres, i samsvar med lovgivning og anbefalingene i Riksantikvarens Bystrategi. Riksantikvaren går nå inn for god tilpasning av nybygg til verneverdig bebyggelse, og advarer mot kontrast. De fleste arkitekter er sterkt uenige i dette, og det er dermed fare for at en byarkitekt vil undergrave de statlige føringene om bedre tilpasning.

Ombudet bør også arbeide for at befolkningen får delta aktivt i beslutninger om valg av skala og arkitektur i nybyggprosjekter. Det kan for eksempel skje gjennom plansmier organisert av bydelene. Plansmier er workshops av varighet 3-5 dager der alle relevante aktører inviteres til å delta i utformingen av en konkret plan for utbyggingen av et område.

• Les også: Munchmuseet inngår samarbeid med Tons of Rock-festivalen

Sosial og kulturell bærekraft

Ombudet kan dermed bli en motvekt til både utbyggeres prioritering av rask fortjeneste, arkitekters estetiske merkevarebygging på bekostning av etsblerte stedskvaliteter og Plan- og bygningsetatens agenda som ofte er preget av utbyggernes og arkitektstandens tenkning.

Ombudet kan også  bidra til at politikeres ønske om  fortetting som en miljøvennlig løsning for Oslos utvikling kan bli realisert med kvalitet og et helhetlig perspektiv. Grønn og bærekraftig byutvikling kan ikke hare måles i antall kvadratmeter oppført nær T-banestasjoner. Også sosial og kulturell bærekraft må ivaretas.

Sosial bærekraft innebærer å ta hensyn til befolkningens ønsker for ditt nærmiljø. Det kan gjøres gjennom forpliktende prosesser for lokal medbestemmelse.

Kulturell bærekraft betyr at man respekterer steders eksisterende karakter og eldre byggeskikk som folk verdsetter, også i utformingen av nybygg.