Marianne Heier
Oslo kommune gjør ingenting for å tilrettelegge produksjonslokaler for kunstnere, mener billedkunstner Marianne Heier. Foto: Kristine Jakobsen

– Når kan jeg og familien min begynne å bruke kjøkkenbordet som spisebord i stedet for arbeidsbord?

Marianne Heier
Marianne Heier er billedkunstner og bosatt i Oslo.

– Mens eiendomsprisene stiger, ligger min inntekt stabilt et sted veldig langt under gjennomsnittet. Slik er det for mange billedkunstnere. Når skal Oslo kommune legge til rette for byens kunstnere?

Kjære Oslo kommune, kulturetaten.

Jeg er billedkunstner, født og oppvokst i Oslo, der jeg også bor og arbeider. Jeg gikk ut av Accademia di Belle Arti di Brera i Milano med toppkarakter i 1997. Siden da har jeg disputert som stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunstakademiet, vunnet Lorch Schives kunstpris og vært festspillutstiller i Bergen.

Jeg har stilt ut på Nasjonalmuseet i Oslo, Kunstnernes Hus, Trondheim kunstmuseum, Henie Onstad kunstsenter, Stavanger kunstmuseum, Tromsø kunstforening, Kunsthall Oslo, Preus museum, Bomuldsfabrikken, UKS, Galleri RAM og ROM for kunst og arkitektur, bare for å nevne noen her i Norge. I tillegg har jeg stilt ut ved anerkjente visningssteder i Sverige, Finland, Danmark, England, Frankrike, Tyskland, USA, Italia, Japan, Kina, Russland, Tyrkia og Korea.

Jeg har laget offentlig kunst på bestilling fra KORO, Nasjonale turistveger og andre og deltatt i en rekke offentlige, kunstpolitiske debatter.

Kan se langt etter kommunalt atelier

Men dette har ikke vært nok til å bli tildelt kommunalt atelier. Jeg var blant de aller siste som fikk tildelt Statens garantiinntekt for kunstnere før ordningen ble avsluttet og anser meg heldig som stort sett klarer å finansiere produksjonene mine.

Jeg har likevel aldri hatt råd til et brukbart atelier i byen jeg bor i. Mens eiendomsprisene stiger, ligger min inntekt stabilt et sted veldig langt under gjennomsnittet. Nesten alt jeg tjener går til produksjon. Slik er det for mange billedkunstnere, også de mest anerkjente.

Oslo kommune gjør tilsynelatende absolutt ingenting for å regulere leiemarkedet slik at kunstnere kan ha råd til produksjonslokaler. Byen vår har mistet atelierfellesskapene Borgen, Verkstedhallene på Vestbanen, Seilduksgata 25, Sørligata 8, Akersveien 24-26, Sjokoladefabrikken, Sandakerveien 102/104, Lakkegata 21, Stavangergata 46, Schweigaards gate 33, Kongens gate 10, Youngs gate 6, Konowsgate 67, og mange flere. Det er snakk om hundrevis av produksjonslokaler.

Kommunen har, så vidt meg bekjent, ikke kompensert for dette på noe som helst vis, til tross for at det ikke er mangel på tomme bygg i byen.

Kommer jeg noensinne ut av etableringsfasen?

Jeg spør altså: Når kan jeg og familien min begynne å bruke kjøkkenbordet som spisebord i stedet for arbeidsbord? Vil det i det hele tatt skje? Hva skal til for at dere vil vurdere meg verdig til ett av de altfor få kommunale atelierene som tross alt fins? Hvor mange flere utstillinger skal til, hvor mange kataloger, oppkjøp, anmeldelser før jeg kan flytte inn i lokaler som tillater kunstproduksjon?

Jeg er 48 år, altså godt over det som med noen som helst rimelighet kan kalles etableringsfasen, så jeg ville satt stor pris på et snarlig og positivt svar.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer