Stortinget og terrorsikring
Terrorsikring kan også gjøres pent for øyet som ser mener plan og bygg. Her fra området utenfor Stortinget. Foto: Christian Boger

Myk terrorsikring finner sin plass stadig flere steder i Oslo sentrum

— Store gjerder og stengsler kan kanskje virke avskrekkende på noen, men ofte skaper det mest frykt. Hvordan gjør vi Oslo til en trygg by?

I en mer omskiftelig og usikker verden blir kravene om strengere sikkerhetstiltak stadig sterkere. Det nye regjeringskvartalet, midt i Oslo sentrum, må sikres og flere har også tatt til ordet for å terrorsikre paradegata Karl Johan.

Kan sentrum stå i fare for å bli en festning?

Plan og bygg vil skape en trygg by

Fra sine kontorer i Vahls gate på Grønland følger byplanleggere og arkitekter i plan- og bygningsetaten prosessen rundt utviklingen av Oslo sentrum og resten av byen nøye. Det er her mange av avgjørelsene om hva man skal tillate og ikke blir tatt i samråd med sikkerhetsmyndigheter og politi.

Sjefsarkitekt Dag Christian Bjørnland arbeider med sikkerhet i etaten. Når VårtOslo møter han, over en kaffekopp, for en prat om sikkerhetsutfordringene i sentrum, er han klar på én ting.

— Vi må passe på å bygge en trygg by, ikke en by som folk føler redde seg i, understreker han.

Plan- og bygningsetaten ønsker at sikringstiltakene rundt det nye regjeringskvartalet skal bli så lite synlige som mulig. Foto: Christian Boger

Han viser til viktigheten av at eventuelle sikkerhetstiltak utformes og plasseres så diskret som mulig. Samtidig mener han tiltakene bør gi noe tilbake til byen.

— Store gjerder og stengsler kan kanskje virke avskrekkende på noen, men ofte ser vi at slikt skaper mer frykt enn trygghet. Derfor er vi opptatt av å ha en mykere tilnærming til utfordringene, sier han.

Bankplassen – et stjerneeksempel

For å bedre illustrere hva han mener, trekker Bjørnland fram arbeidet som er blitt gjort rundt Norges Banks hovedkontor på Bankplassen. Her er det lite store fysiske stengsler. I stedet har utbyggerne etablert stengsler ved bruk av bymøbler og kunst.

— Tiltakene rundt Norges Bank er foreløpig det beste eksempelet på hvordan vi ønsker å løse sikkerhetsutfordringene rundt viktige bygg. Her skaper vi en sikkerhet og trygghet, samtidig som folks oppfatning av byrommet ikke forringes, smiler han.

Sittende pike med hodetelefoner
Sittende pike med hodetelefoner, av Marit Krogh. Statue på Bankplassen som hindrer fremkommeligheten på en trivelig måte. Foto: Cafe Engebret

Ikke bare er det de ansatte hos Norges Bank som har behov for en sikker arbeidshverdag, slik er det også for de ansatte på Stortinget. Også her er det sikkerhetstiltak som virker mindre skremmende og mer tilpasset bybildet, enn hva som er tilfellet i mange andre land.

En kamp mellom profesjoner

Et stadig mer komplekst verdensbilde styrker kravene om strengere sikkerhetstiltak og mindre framkommelige bysentra verden over. På den ene siden står sikkerhetseksperter som vil sikre byene mest mulig. På den andre står Bjørnland og hans kolleger, som ønsker å skape en by alle kan trives i.

— Vi opplever at de aller fleste er interesserte i å skape så gode løsninger som mulig, men det er så absolutt ikke alltid vi er enige. Da er det viktige å prøve å komme fram til et kompromiss som begge sider kan være fornøyde med, sier Bjørnland.

Dag Christian Bjørnland
Sjefsarkitekt i plan- og bygningsetaten, Dag Christian Bjørnland. Foto: Christian Boger

Plan- og bygningsetaten har siste ord når det gjelder å godkjenne byggesøknader for eventuelle sikkerhetstiltak og strekker seg langt for å komme til enighet med utbygger.

— Vi ser at enkelte steder, som rundt utenriksdepartementet, settes det opp store og stygge stengsler. Disse skulle vi gjerne vært foruten i bybildet, sier Bjørnland.

Drahjelp fra Bilfritt byliv

De største sikkerhetsutfordringene befinner seg i bykjernen. Det er her de sentrale institusjonene er samlet. Det er her sikkerhetsbehovet er størst. Byrådets innføring av prosjektet «Bilfritt byliv» har på mange måter gjort jobben enklere for byplanleggerne.

— Bilfritt byliv bidrar til at sikkerhetsutfordringene blir mindre. Med en mye lavere biltrafikk i sentrum, svekkes trusselbildet mot sentrale institusjoner, og dermed behovet for omfattende sikkerhetstiltak. Slik sett kan vi si at prosjektet er en gave til det arbeidet vi driver med, sier Bjørnland.

Foreløpig bare sikringsplaner for bygg

Det har de siste måndene, i lys av terrorangrep rundt om i Europa, vært ytret ønske om en terrorsikring av tilgangen til Oslos paradegate, Karl Johan. Slik saken står nå, er dette ikke noe byplanleggerne har på menyen.

planprogram oslo sentrum
Slik vil sikringen i Oslo sentrum fortone seg i framtiden. Illustrasjon: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

— Det finnes ikke i dag noe planverk for sikring av viktige gater som Karl Johan. Det vi har av planer for i dag, omfatter bare sikring av bygg. Skal det bli spørsmål om en slik plan, må det først komme et politisk vedtak om at dette er noe som ønskes utredet, sier sjefsarkitekten.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har uttalt at en slik sikring er noe han i svært liten grad ønsker seg. Dermed står saken på stedet hvil for øyeblikket.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer