– Naturen og småhusområdene i byen bygges ned bit for bit. Det er en vandalisering av nærmiljøene

Diskusjonen rundt revideringen av Småhusplanen har i stor grad handlet om befolkningsveksten i Oslo. Den kritiske tilstanden til det biologiske mangfoldet og den stadige nedbyggingen av grøntarealene i småhusområdene blir oversett.

Skal byrådet fremstå troverdig i målsetningen om å gjenopprette et levedyktig biologisk mangfold, er det på høy tid at dette prioriteres når Småhusplanen skal på høring.

• Les også: Bilister kan få stemme fra egen bil på Valle Hovin og Sjølyst ved stortingsvalget

Arter blir utryddet

I 2021 gikk verden inn i FNs tiår for restaurering av natur. Bakgrunnen var internasjonale forskningsfunn som viste at vi befinner oss i to kriser; en klima- og en naturkrise. Det internasjonale naturpanelet fastslår at tre fjerdedeler av verdens landarealer enten er ødelagt eller sterkt forringet av menneskelig påvirkning.

En million av verdens plante- og dyrearter står i fare for utryddet i løpet av de neste tiårene. Det internasjonale naturpanelet understreker at byplanlegging, bedre arealforvaltning og restaurering av natur utgjør sentrale tiltak i å løse natur- og klimakrisen vi står ovenfor.

Oslo utgjør området med størst biologisk mangfold i landet. Samtidig har kommunen flest rødlistede arter og størst tilbakegang i antall registrerte arter. En hovedårsak til artstapet er nedbyggingen av grøntarealer gjennom fortetting.

Større grønne områder

Gjennom satsing på knutepunktfortetting og at byen skal vokse innenfra-og-ut har vilkårene for bynaturen blitt betydelig forverret de siste tiårene. Bare i perioden 2013-2017 er det registrert en nedgang i grøntarealene på tre prosent.

Byrådsplattformen legger opp til at «andelen areal regulert til grøntområder skal økes» og «vil sikre byens grøntområder mot nedbygging». Disse målsetningene er også representert i byrådets ambisjoner for revideringen av småhusplanen. Det skal tas mer hensyn til naturmangfold, trivsel og bevaring av småhusområdenes særpreg. Dette ønskes velkommen på det sterkeste.

Vandalisering av nærmiljøene

Befolkningsvekst og et økende boligbehov har de siste tiårene lagt til rette for en lite helhetlig fortetting av byen. Det har gått på bekostning av biologisk mangfold og bidratt til et økt konfliktnivå i småhusområdene. Naturen og småhusområdenes bygges ned bit for bit og i et eskalerende tempo. Innbyggere opplever dette som en vandalisering av nærmiljøene.

Formålet med småhusplanen er å sikre småhusområdenes arkitektoniske og miljømessige kvaliteter, samtidig som man legger til rette for forsvarlig fortetting. Den nåværende praksisen i områder berørt av småhusplanen tar imidlertid ikke i stor nok grad hensyn til bevaring av grøntarealene.

Til tross for at småhusplanen tillater 24 prosent utnyttelsesgrad innvilges dispensasjoner hyppig, noe som sikrer en betydelig større utnyttelsesgrad for utbyggere i realiteten. Boligbehovet i Oslo gir utbyggere rom til å drive frem en bit for bit fortetting av småhusområdene som ikke ivaretar nærmiljøers biologiske mangfold og klima.

En helomvending

I en kommune som allerede ligger på topp når det gjelder tap av biologisk mangfold og grønne arealer, bør revideringen av småhusplanen innebære en helomvending. Naturverdier og arealnøytralitet bør settes i sentrum. Kommunen må ta et tydelig ansvar i byggeprosesser.

Oslo trenger en helhetlig handlingsplan som forplikter utbyggere til å legge arealnøytralitet til grunn i utbyggingsprosesser. I den grad dispensasjoner skal innvilges, bør det skje ut ifra en plan som tar utgangspunkt i et miljøregnskap.

Restaurering og bevaring

Bevaring og restaurering av grøntarealene i småhusområdene utgjør er sentrale for å knytte sammen og opprettholde økosystemer. Trær og annen vegetasjon gjør en viktig filtreringsjobb for å redusere luftforurensning ved å fjerne skadelige partikler og gasser fra luften, samt fange opp karbon.

Når trær, busker og villniss blir fjernet, mister vi den nedkjølende effekten dette har på nærområdene. Omgjøring av grøntarealer til harde flater medfører også forurensning av lokale elvedrag. I en virkelighet der ekstremvær blir stadig vanligere, er vegetasjon og myke overflater viktige for å forebygge oversvømmelser, ras og ekstremtørke.

Sterkere vern trengs

I revideringen av småhusplanen må det legges opp til et mye sterkere vern av naturområder og eksisterende bebyggelse. Hovedtyngden av fortettingen bør skje på arealer hvor utbygging ikke vil gå på bekostning av grøntområder, for eksempel i gamle industriområder og områder med allerede harde overflater.

Ved å tillate fullstendig utgraving av tomten, ødelegger dagens utbyggerpraksis i småhusområdene økosystemer. Det tillates ofte også sprenging av bergområder som står i veien for maksimal utnyttelsesgrad av tomter.

For å motarbeide denne utviklingen bør bevaring og kreativ ombruk av eksisterende bygninger prioriteres. Dette vil redusere klimautslipp, minske arealbruk, vil virke identitetsfremmende og har ofte positive effekter på beboernes trivsel.

Stram inn på småhusplanen

Ombygg, gjenbruk og seksjonering i småhusområder er en bedre løsning for å øke antall boliger i disse områdene enn overdreven fortetting. Disse prinsippene vil gå bedre sammen med byrådets visjon om Oslo som en by for sirkulærøkonomi.

De negative effektene på folkehelse og trivsel i forbindelse med høy fortetningsgrad og bit for bit nedbygging av natur og eksisterende bebyggelse, må ikke undervurderes. Revideringen av småhusplanen må inkludere en sterk innstramning i mulighetene for fortetting samt sette krav til økte grøntarealer i kommunal regi.