elbusser
I løpet av året som miljøhovedstad vil Oslo få 70 nye elbusser, elferger til Nesodden og flere utslippsfrie byggeplasser. Foto: Irina Anca Tanase

– Miljøbyen Oslo er historien om at kommunen har lagt til rette for innbyggerne

I dag blir Oslo for andre gang europeisk miljøhovedstad. Forrige gang vi var det, i 2003, sto byen vår i startgropa for utviklingen av en politikk som har bragt oss dit vi er i dag.

Eirik Lae Solberg
Eirik Lae Solberg er Høyres gruppeleder i Oslo bystyre og byrådslederkandidat.

Historien om Oslo som miljøby er historien om hvordan kommunen har lagt til rette for at innbyggerne kan gjøre miljøvennlige valg. Det er også historien om hvordan naturkvalitetene i Marka, fjorden og elvene er styrket og gjort mer tilgjengelige for innbyggerne.

Et hovedgrep er satsingen på kollektivtrafikk. Flere og hyppigere avganger gjorde det mulig for Oslo-folk å kvitte seg med hele rutetabellen. Resultatet er at stadig flere reiser kollektivt og lar bilen stå. Fra 2007 til 2017 økte antall reiser i kollektivtrafikken i Oslo med 57 prosent. I Akershus var det samme tallet 71 prosent. Og til tross for kraftig befolkningsvekst har biltrafikken gått ned.

Gjennom Oslopakkene om samferdsel har et bredt politisk flertall i Oslo bystyre og Akershus fylkesting sørget for viktige samferdselsprosjekter, som ferdigstillelsen av Lørenbanen, kjøp av nye trikker, finansieringen av Fornebubanen og ny t-banetunnel gjennom sentrum.

De neste store byutviklingsprosjektene

Samtidig er det investert i veitunneler som Bjørvikatunnelen og Lørentunnelen, som har skapt nye og attraktive boligområder der bilene tidligere dundret forbi.

Etter påtrykk fra Oslo Høyre er det slått fast i Oslopakke 3-avtalen at Manglerud-tunnelen, Røa-tunnelen, lokkene over E6 ved Furuset og E18 ved Filipstad, samt tunnelen mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei, skal legge grunnlaget for de neste store byutviklingsprosjektene.

Oslos sykkelsatsing er viktig både for miljøet og folkehelsa. Senest i våres stod nesten hele Oslo bystyre samlet om å vedta en ny sykkelplan. Og selv om det ble lagt et godt grunnlag da Guri Melby fra Venstre var samferdselsbyråd, fortjener dagens byråd ros for satsingen på bedre sykkelveier.

Les også: Her er ni på topp kommunale tiltak under miljøhovedstadsåret 2019

Resirkulering av ressurser

I 2012 ble innbyggerne invitert til å kildesortere sitt eget avfall, og slik bidra til Oslos kretsløpsbaserte avfallssystem. Ett av resultatene er at mange av Oslos busser drives av biogass fra matavfallet til innbyggerne.

Datteren min kunne en dag gledesstrålende fortelle meg at bussen kan kjøre 60 meter på et bananskall. Det introduserte en helt ny begeistring i familien for kildesortering. I tillegg gjenbrukes plasten som leker og blomsterpotter, og Oslos fjernvarmeanlegg drives med forbrenning av restavfallet.

Oslo er med andre ord i førersetet for resirkulering av ressurser. Likevel utgjør forbrenningen av restavfall det største enkeltutslippet av klimagasser i hovedstaden. I 2014 tok derfor byrådet under Høyres ledelse initiativ til karbonfangst på Klemetsrudanlegget, som vil kunne fange 400.000 tonn CO2 hvert år. Dette har heldigvis både dagens byråd og regjeringen fulgt opp.

Luftkvaliteten har blitt bedre

Også innsatsen for bedre luftkvalitet pågår på bred front. I tillegg til at det i 2016 ble enighet om å innføre miljødifferensiering i bomringen, har piggdekkavgiften gjennom mange år bidratt til reduserte utslipp av svevestøv. Høyre mener tiden er inne til å innføre automatisk registrering av piggdekk i bomringen. Det vil redusere piggdekkbruken og svevestøvet ytterligere.

I 2015 var utfasingen av kommunens egne oljefyrer i praksis fullført. Støtteordningen for å bytte til rentbrennende vedovner har også vært en suksess og ført til mindre svevestøv. Denne bør forsterkes. Nylig er det også, etter forslag fra Høyre, vedtatt å stille krav om landstrøm for danskebåtene og at Nesoddbåten. Det nåværende byrådets samarbeid med byggenæringen for utslippsfrie byggeplasser er et annet viktig tiltak.

Elbilenes inntog i byen

Elektrifiseringen av bilparken skjer nå rett foran øynene på oss. I tillegg til det statlige avgiftsfritaket, har nullsats for elbiler i bomringen, retten til å kjøre i kollektivfeltet samt gratis parkering og utbyggingen av ladestasjoner i Oslo gitt eventyrlige resultater.

I 2008 utgjorde elbilene 0,4 prosent av alle nye biler. Nå nærmer elbilandelen av nybilsalget i Oslo seg 50 prosent. Og det er mangelen på lademuligheter som i 2019 er den største hindringen for at flere skaffer seg elbil.

For to år siden fikk Høyre, Venstre og KrF gjennomslag for en støtteordning til ladeinfrastruktur i sameier og borettslag som har vist seg å bli svært populær. Nå er utfordringen å få fortgang i etableringen av ladeinfrastruktur i områder med mye gateparkering. Da må innsatsen økes betydelig utover de skarve 120 nye ladepunktene som kommunen etablerte i 2018. Kommunens egen innsats bør tidobles. Samtidig bør private utbyggere inviteres til å tjene penger på lading i Oslos gater.

Byggenæringens forbilder

I 2019 er det 10 år siden Oslo og Drammen kommuner sammen tok initiativ til Futurebuilt. Programmet har utviklet seg til å bli Oslo-regionens utstillingsvindu for de aktørene i byggenæringen som kombinerer de største miljøambisjonene med god arkitektur. Futurebuilt skal få fram 50 forbildeprosjekter som skal redusere klimautslippene med 50 prosent innenfor energibruk, materialbruk og transport.

En viktig del av Oslos miljøidentitet er nærheten til naturen. Vi har Marka, vi har 40 holmer, 343 innsjøer og tjern og 955 parker og friområder. 98 prosent av oss bor mindre enn 300 meter fra et grøntområde.

En global foregangsby

I 2015 var Oslofjorden renere enn på 100 år. Det skjedde etter modige politiske beslutninger om opprenskingen av indre Oslofjord. Oslo er også en av kommunene i Norge med størst biologisk mangfold. Det skyldes at vi gjennom i mange år har åpnet bekker og vassdrag. Det er et arbeid som må fortsette.

I 2014 søkte Oslo om å bli Europas miljøhovedstad. Den gangen scoret Oslo best på de faglige kriteriene, men kom etter en overordnet politisk vurdering i EU på andreplass etter Ljubljana. Jeg mener Oslo bør ha ambisjoner om å bli europeisk miljøhovedstad med jevne mellomrom, slik vi var det i 2003 og er det i år.

Av hensyn til oss som bor her og klimaet, bør Oslo alltid være en global foregangsby for et stadig bedre miljø. Da kan vi ikke hvile på laurbærene.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer