May Kristina (34) står bak fotoprosjekt om folk som står frem med legning, angst eller som sexpositiv. – Jeg gir de som velger å delta muligheten til å være åpne, ærlige og sårbare

– Når jeg tenker på prosjektet, kommer sangene "Skavanker" av Karpe og "I'm coming out" av Diana Ross opp, sier May Kristina Rytterager.

Det hele begynte som et Facebook-innlegg på egen profil i april i fjor, da hun ønsket å ha et bidrag til Hortens, hennes hjemby, første Pride-feiring.

Rytterager tilbød seg å fotografere andre i inngangspartiet i hjemmet deres. I etterkant skulle den avbildede sende et ord eller en setning som beskrev hva man hadde på hjertet.

Det endte med at seks bilder ble utstilt under "Horten Pride", som ble avholdt i fjor sommer.

• Les også: Smak av Italia åpner nytt flaggskip på Majorstua. Det skal feires med brask og bram

Mange historier

Temaet for utstillingen "Coming Out" var fra begynnelsen av at det å være skeiv ikke skal være ensbetydende med og begrenset til å komme ut.

– I dette prosjektet gir jeg de som velger å delta muligheten til å være åpne, ærlige og sårbare om de vil det. Jeg setter ingen andre føringer enn at jeg ønsker å avbilde dem i døråpningen, sier Rytterager.

Hun er opptatt av at bildene representerer menneskenes særpreg og historie.

– Jeg tar bilder av folk og da vet jeg ikke hva de ønsker å komme ut med. Jeg har ikke bakgrunnshistorien som er nødvendig for å vite hva de legger i ordene de bruker. Det er også litt av meningen. Til sammen blir det et fullkomment prosjekt.

"Positiv", "angst", "sexpositivst", "kroppspositivist" og "inkluderende feminist for trans- og sexarbeideres rettigheter" er blant ordrene og setningene som har kommet til.

Rytterager forteller at det så langt har blitt tatt ni bilder. Kontakten etableres først og fremst gjennom Facebook, Finn og andre grupper hun er medlem i.

– Det er så givende og gøy, og jeg opplever virkelig at det er noe som er verdt å drive på med. Flere burde begynne å snakke om det vi har i oss, både det positive og det negative. Jeg føler at betydningen kommer an på hvem som ser bildene og deltar i dem.

Vil nå flere

På samme måte som tidligere, blir bildene tatt først, før hun får ordet eller setningen deres.

Der Rytterager tidligere i all hovedsak avtalte på forhånd når bildene skulle tas, er det nå i større grad en kombinasjon av det planlagte og det mer spontane. Hun illustrerer det med at hun kan oppsøke noen som har tatt kontakt dersom hun er i nærheten av der de bor.

Samtidig påvirkes prosjektet av når hun har energi til å gjennomføre det, og Rytterager er veldig takknemlig for sin elektriske rullestol som gjør det mulig å komme seg rundt omkring. Koronapandemien og egen helse har vært bærende for utviklingen til prosjektet.

– Planen min er å lage det enda større. Jeg har et ønske om at de skal bli vist frem på Pride-arrangementer, og samtidig at også A4-samfunnet skal kunne se dem. Det handler om at vi alle har noe å komme ut med.