Halvparten av matavfallet i Oslo kunne vært spist: – Det er ikke bærekraftig

Hvordan går det egentlig med kildesorteringen i Oslo? Annethvert år samler renovasjons- og gjenvinningsetaten avfallet fra ti faste steder i Oslo, åpner posene og analyserer innholdet. Her er noe av det de fant.

– Først og fremst ser vi med glede på at hver innbygger har kastet 15 kilo mindre avfall i år enn i 2021. Det er veldig bra, sier avdelingsdirektør Marianne Holen i renovasjons- og gjenvinningsetaten.

- Folk er mer økonomiske

- Dessverre er det fortsatt for mye som kastes feil. Bare 47 prosent av matavfallet er riktig sortert i grønn pose og 33 prosent plastemballasje i lilla pose. Resten havner i restavfallet, sier Holen.

Tallene for grønn og lilla pose er nesten identiske som i analysen i 2021 (henholdsvis 50 og 30 prosent). Men selv om prosenttallene ligner, kan vi altså se forskjell på mengdene. I årets analyse har hver innbygger kastet 74 kilo matavfall, mot 85 kilo i 2021.

– Det er en stor nedgang, og kan nok forklares med at folk nå er mer økonomiske når de kjøper, lager og kaster mat, sier Marianne Holen i en pressemelding.

DEBATT

– Derfor er Oslo en av verdens beste sykkelbyer

Den totale mengden avfall – restavfall, matavfall og plastemballasje – har gått ned fra 172 kilo per innbygger i 2021 til 157 kilo i år. Dette er i tråd med utviklingen i Oslo over flere år.

Folk kaster for mye i restavfallet

I tillegg til mat og plast, finner vi også papp, tekstiler, glass- og metallemballasje og annet avfall i restavfallsposen – den må slankes.

– En overvektig restavfallspose betyr at alle de viktige råstoffene som er i det feilsorterte avfallet forsvinner ut av kretsløpet. Sortert avfall har en verdi. Hvis matavfallet kastes riktig, kan vi gjenvinne det til biogass og biogjødsel. Da beholder vi ressursene i kretsløpet, for eksempel fosfor og nitrogen som vi trenger for å lage ny mat, sier Marianne Holen.

– Vi finner dessverre også mange batterier i restavfallet. De utgjør en stor brannfare for oss, så her håper jeg folk kan tenke seg om neste gang de står der med et gammelt batteri i hånden, oppfordrer hun.

Mange feller vernede trær i Oslo. Nå kan boten bli enda saftigere

Fortsatt mye matsvinn

Når vi analyserer matavfallet, ser vi også på hvor stor andel som kunne vært spist – altså matsvinn. Da ser vi både på matavfallet som er riktig sortert i grønn pose, og det som er feilsortert i restavfallet.

I 2023 kunne 52 prosent av det totale matavfallet vært spist, noe som tilsvarer 38 kilo per innbygger. I restavfallet fant renovasjons- og gjenvinningsetaten også mye mat som fortsatt var i emballasjen sin.

– Når vi vet at å produsere mat gir høye utslipp, er det ille at så store mengder mat transporteres fra andre deler av verden for deretter å bli kastet. Det er ikke bærekraftig, mener Holen.