På Olivia Østbanehallen er det livlig og servitørene fyker rundt. Foto: Foto: Kristin Svanæs-Soot
Skal du på togtur, kan du godt stille sulten på Olivia før avgang
I dag vil vi teste et «vanlig» sted, som ikke er spesielt vegetar- eller veganvennlig. Verden er nå blitt slik at man bør kunne forvente en godt merket meny, slik at alle kan være sikre på hva de spiser, enten det handler om allergener eller overbevisning.
Østbanehallen ved Oslo Sentralbanestasjon, eller Ø som det også blir kalt, har mange ulike spisesteder, og vi velger oss Olivia. De fleste kjenner kanskje Olivia, en suksessrik kjede med sterk inspirasjon fra Italia og med en overbevisende pizzameny. Vegetar klarer de sikkert, men klarer de vegan…
– Det er skremmende lett å velge, sier Kristin.
Fakta: Veggismandag
Bak Veggismandag står Kristin og Beathe. De driver Mandel & Sesam, et fotobyrå rettet mot grønn livsstil, bærekraft og plantebasert mat. Hver mandag deler de et grønt måltid i Oslo, uten å bruke de store summene. Kristin spiser vegansk, Beathe vegetarisk.
– Bortsett fra forrettene, er det jo bare én vegansk rett her, så jeg tar den. Litt rart at de ikke har en vegansk salat da, det virker som en smal sak, men de er jo gode på pizza her, så det blir sikkert bra.
Jeg velger en vegetarisk focaccia, og titter rundt meg i det store lokalet. Utrolig mye mennesker, praten går livlig, mennesker kommer og går og servitørene farer rundt i et veldig tempo.
Skal du ut og reise med tog, kan Olivia i Østbanehallen være et naturlig stoppested. Foto: Kristin Svanæs-Soot
Pizzaen er pen å se på
Annonse
Jeg visste ikke at så mange finner veien dit i lunsjen, men Ø har blitt et slags møtested for mennesker på farten, og når man sitter inne i selve restauranten, er det ikke mye som minner om at vi er på en togstasjon. Helt Grand Station er det ikke riktig ennå, men absolutt et livlig sted i byen.
Før vi vet ordet av det, setter en blid servitør en lysende gul pizza foran Kristin, og vi betrakter den litt mistenksomt. Gresskar-puré på pizza har vi ikke vært borti før, dette skal bli spennende.
Toppet med spinat og aubergin er dette noe annet enn vi er vant til, og med et generøst dryss av pinjekjerner, er pizzaen absolutt pen å se på.
En myte at pizza må ha ost
Kristin tar en prøvende bit mens jeg ser forventningsfullt på henne.
– Denne pizzaen ødelegger alle myter om at pizza må ha ost! Dette var litt rart, og veldig godt, sier Kristin. Masse pluss for denne gresskarpureen altså, det skal jeg absolutt gjøre hjemme også!
Det blir kremet og saftig, og så er jo fargen veldig fin. Eneste må være at dette mangler litt sting, jeg er ikke så vill med milde smaker, men jeg tenker at det blir perfekt om man tilsetter litt chili.
Vi fikk servert en vegetarisk focaccia og en en lysende gul pizza. Foto: Kristin Svanæs-Soot
Hva har skjedd med pestoen
Min focaccia er fint dandert med artisjokk, grillet paprika, squash, mozzarella og den obligatoriske pestoen. Dette er godt, men litt kjedelig. Samtidig vet jeg jo hva jeg har bestilt, det er utførlig forklart i menyen.
Men jeg har spist på Olivia mange ganger, og hva har skjedd med pestoen? Den er mystisk jevn, og likner litt på ertepuré. Den pleier å være mørk grønn og fristende, så god at man nærmest slikker skålen.
Focacciaen blir spist opp, men pestoskålen er nesten full når servitøren rydder bordet.
Hva heter det igjen….soyamelk
Vi vil gjerne avslutte med en kaffe, og Kristin spør servitøren om de har plantemelk. Joda, han nikker bekreftende.
– Ja, vi har sånn…å hva heter det igjen! Vi kan formelig se at han graver i hukommelsen.
– Soyamelk er det, utbryter han stolt. Soyamelk kan du få i kaffen.
– Ja takk, sier Kristin, særs fornøyd. Vi skal ikke ut og reise i dag, men skal du på togtur, kan du godt stille sulten her før avgang.
