Min kompis hadde bare vært i Oslo i 25 minutter før han ble ransaka på åpen gate. Jeg mener at han ble utsatt for strukturell rasisme

Forrige uke fikk jeg en telefon fra en fortvilet kamerat som hadde blitt stanset av politiet i Brugata. Han hadde da vært i Oslo i nøyaktig 25 minutter og var på vei for å møte en kompis for å ta en burger.

Kameraten min bor i en mellomstor by i Viken og hadde tidligere denne dagen vært i Ålesund en tur. Deretter tok han fly fra Ålesund til Oslo. Han hadde fremdeles flybilletten på seg og forsøkte gjentatte ganger å vise den frem til betjentene som stanset han. Uten at det gjorde noen forskjell.

Kameraten min tenkte at politet måtte på utkikk etter noen spesielle. Og at det måtte ha skjedd noe tidligere på dagen og at det derfor var fornuftig å vise flybilletten med tidspunkt og dato for når han kom til Oslo.

Han hadde vært i Oslo i 25 minutter da politiet bestemte seg for ikke bare å kroppsvisitere ham, men også ransake sekken og en handlepose han bar med seg da han gikk i Brugata denne formiddagen.

Følte skam og ydmykelse

Kameraten min, som vil forbli anonym, er en norsk statsborger. Han etterspurte stadig hva som var grunnen til at han ble stanset på denne måten, men politiet gav ham ingen grunn overhodet og det gjorde han mer og mer fortvilet. Han beholdt likevel roen og svarte på alle spørsmål han ble stilt.

Kameraten min beskriver en vond følelse av skam og ydmykelse mens det hele pågikk. Denne følelsen ble ytterligere forsterket når alle forbipasserende stod og kikket på ham mens politiet kroppsvisiterte ham.

Han følte det som et overgrep å bli stanset slik. Politiet spurte også hvilket land han kommer fra. Kameraten min er født i Norge og svarer dem på perfekt norsk.

Profilering basert på utseende er etter min mening et eksempel på strukturell rasisme. Mennesker med minoritetsbakgrunn blir dessverre stadig utsatt for stigmatisering og rasisme i praksis. Det er kjent at med denne praksisen vil politiet mistenkeliggjøre den delen av befolkningen som har minoritetsbakgrunn.

Mangfoldskompetanse og rettssikkerhet

Jeg mener at ansatte i politiet burde reflektere mangfoldet i befolkningen, men slik er det dessverre ikke. I internasjonale studier tyder det klart på at en økt andel ansatte med minoritetsbakgrunn bidrar til å dra forholdet mellom politiet og befolkningen i en positiv retning.

Studien “Diversity in Education and Organiztion: From Political Aims to Practice in the Norwegian Police service” fra 2020 viser at mangfoldskompetansen ikke tematiseres i det hele tatt på de tre årene ved Politihøgskolen.

Videre peker studien på at studenter med innvandrerbakgrunn tror at de er ettertraktet, men når de kommer inn på utdanningen opplever de at de ikke er det likevel. Tvert imot opplevde flere en begrenset aksept for ulikhetene og også at underviserne på Politihøgskolen ikke så verdien av deres særskilte kompetanse.

Kontroll med maktutøvelse i et demokrati betyr i teorien at vi som et samfunn har en plikt til å sørge for at politietaten vi har gitt ansvar og tillit til å forvalte makt på vegne av oss, kan beholde denne makten og ikke misbruke den.

Kvitteringsordning er viktig

Jeg mener at kvitteringsordningen, om den noen gang vil bli innført og utprøvd i Oslo, ikke vil avdekke all diskriminering og strukturell rasisme. Snarere tror jeg at kvitteringsordningen har en verdi i form av at den styrker rettssikkerheten til innbyggerne. Ikke minst vil den kunne brukes som et hensiktsmessig verktøy for å utbedre og utvikle politiets arbeid.

For vi kan enes om at majoriteten av innbyggerne i Oslo ønsker et politi som viser vilje og handlekraft til å kunne forbedre seg. Tiden er overmoden for endring i vårt samfunn og politietaten bør gå i bresjen for denne endringen.