– Hun er bare et tall

I natt ligger "Siv" våken i senga. Det er ikke grunnet besøket på legevakta i Alta eller blodklumpene i håret. Ikke tanna som gikk tapt, nesa som brakk, eller at senga på Krisesenteret er annerledes. Mest at hun føler seg så liten, som om hun var ingen. 

Siv er bare Siv, én sjel. Bare én av de over 275.000 kvinnene i Norge som har opplevd vold fra en partner. Hun er bare et tall: 1.

I natt ligger lille "Lise" våken i senga. Det er ikke på grunn av det kvalmende med at hun tok på den gamle tissen eller det som kom ut. Ikke pustingen i øret eller at hun må dele hemmeligheter med en ekkel mann i Bergen. Mest følelsen av at det var hennes feil.

Og at hun er så liten, faktisk enda mindre enn før. Nå er det snart ingen igjen av henne, og hvis du ikke er noen, kan du vel heller ikke sove? Lise er bare én i den andelen på 20 prosent av norske kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år. Hun er bare et tall: 1.

DEBATT

– Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke i dag er en del av statistikken over varslede drap på kvinner

I natt ligger "Nie" våken i senga. Det er ikke grunnet den dramatiske flukten fra en mann i et land langt borte eller risikoen datteren var utsatt for underveis. Ikke at de må holde seg skjult for mishandleren i blokkleiligheten på Stovner, eller alle arrene. Det er mest fordi hun føler seg så liten, selv om det er hun som er den voksne. 

I morgen har jentungen bursdag og det er ingen penger igjen så det blir ingen gave, langt mindre noe selskap. Nie er bare en forsvinnende liten del av statistikken som viser at det er særlig blant enslige forsørgere at mange havner under fattigdomsgrensen i Norge. 

Og av dem er det flest kvinner. På den andre enden av skalaen er 48 av de 50 rikeste menneskene i Norge menn, og det er dem som sitter med den reelle makten i dette landet. Nies datter er bare ett av over 100.000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Hun er bare et tall: 1.

I natt ligger "Solveig" våken i senga. Det er ikke fordi hun er kronisk syk, ikke fordi hun bare kan bli frisk av dyre medisiner som hun ikke får på blå resept og derfor ikke har råd til. Ikke urettferdigheten i at hun lider av en kvinnesykdom eller at hun er fullstendig utmattet.

DEBATT

– Vi ønsker alle kjønn velkommen i kampen for likestilling. Fremtidens feminisme er interseksjonell!

Mange titusener andre lever jo også med sykdommer som hovedsakelig eller kun rammer kvinner. Over ett år etter Kvinnehelseutvalgets knusende rapport om den vanvittige ubalansen som kvinner er utsatt for innenfor helsesystemet, skjer det fortsatt ganske lite. 

Kvinnehelsens lave status, den mangelfulle kunnskapen om den, og at kvinners stemmer ikke får gjennomslag, er noen årsaker til lite fremgang. 

Mest av alt føler Solveig seg liten. Hun pleide å være sterk, hadde en viktig jobb i Trondheim og arbeidet hardt, men nå... er hun ingenting – og har ingenting. Ikke noe sosialt nettverk, nesten ikke familie, er ufør, har dårlig råd. 

Solveig er bare én av hundretusenvis som lider av en kvinnesykdom, en av dem som ikke har status nok til å bli prioritert i helsevesenet eller i forskningen. Hun er bare et tall: 1.

I natt ligger "Ingrid" på kirkegården i Kristiansand. Hun sover evig. Det er ikke grunnet den psykiske volden hun ble utsatt for, eller det å leve livet i frykt for egen ektemann. Ikke slagene eller den omfattende terroren. 

Mest at hun følte seg så liten, i ekteskapet, i verden. Ingrid var bare Ingrid, nesten ingen. Men nå føler hun ikke mer. Det sørget 17 knivstikk for. 80-90 prosent av partnerdrap begås av menn. Ingrid var bare ett av ofrene. Hun var bare et tall: 1.

Så kan vi godt glede oss over at Norge er best i verden på likestilling. Men spørsmålet kan ikke være om Kvinnedagen er nødvendig. Spørsmålet er om én dag er nok.

Denne debattsaken ble først publisert på skribenten sin Facebook-profil og på Stoffskifteforbundet sin hjemmeside, hvor skribenten er ansatt som kommunikasjonsansvarlig. 

Influenser Frida Grande: – Jeg anmeldte aldri voldtekten. Jeg ønsket ikke få en henleggelse i postkassen