– Resten av landet må gjøre som Oslo. Vi trenger mange flere kulturskoleplasser

Så tidlig som i 1992 sluttet Stortingets flertall seg til en målsetting om at musikkskoleelever skulle utgjøre minst 30 prosent av grunnskoleelevene. Men målet er langt fra nådd, og det til tross for at det er kommet også andre kulturuttrykk inn i kulturskolen.

Gjennom alt for mange år med borgerlig styring her i Oslo ble kulturskolen systematisk nedprioritert. Nedprioritert så mye at da vi rød-grønne tok over i 2019, var kulturskolen vår en av landets minste, målt antallet grunnskoleelever som har en kulturskoleplass.

Derfor vedtok vi i SV, sammen med våre gode venner i AP og MDG å utvide kulturskolen med 5.000 elevplasser i fjor. Det var et formidabelt løft, ja så formidabelt at det kan bli den største økningen noen kulturskole i Norge har gjort siden kulturskolene ble lovfestet i 1997.

Trenger vi kulturskolene

Men trenger vi så disse kulturskolene? Er det viktig for den enkelte, for lokalsamfunnet og for nasjonen at barn og unge lærer å synge, spille, danse, lage teater, komponere, skrive og alt det andre som dagens moderne kulturskoler tilbyr?

Svarer vi nei på disse spørsmålene, er vi den første sivilisasjonen som neglisjerer de virkningene kunst og kultur har på den enkelte og på samfunnet. I alle samfunn, til alle tider, har menneskene drevet med estetikk i en eller annen form, og de har ment at det har vært viktig for dem.

Selvfølgelig skal vi ha noe å leve av, men samtidig må vi ha noe å leve for også. Ønsker vi å bidra til et fattigere samfunn, er en av de sikreste veiene å gjøre det vanskelig for barn og unge å utvikle sine estetiske ferdigheter.

Gir økt selvtillit og mindre fravær

Nyere forskning viser at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge. God estetisk undervisning gir økt selvtillit, mindre fravær i skolen og bedre lese- og skriveferdigheter.

I Norge har vi en unik situasjon som gir oss et helt spesielt utgangspunkt for å styrke kunsten i utdanningen. Vårt kulturskolesystem er nå godt etablert over hele landet, og heldigvis har også sentrale myndigheter sett at disse virksomhetene kan være et av de mest effektive midlene til å øke kvaliteten i hele grunnopplæringen.

Lokale kraftsentre for kunst- og kulturopplæring

I Kunnskapsdepartementets ”Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen” er et av hovedtiltakene å ”Støtte lokale initiativ slik at kulturskolen kan videreutvikles som lokalt ressurssenter for barnehage, grunnskole og videregående opplæring”.

Kulturskolene vil utvilsomt makte sin del av denne oppgaven. Der jobber høyt utdannede lærere med stor kulturell og estetisk kompetanse. Mange er også utøvende og skapende kunstnere, ofte også de eneste profesjonelle kunstnerne i sitt lokalmiljø.

Men skal kulturskolen bli lokale kraftsentre for kunst- og kulturopplæringen, må vi stemme inn politikere som prioriterer barn og unge og et blomstrende og rikt kulturliv.

Derfor har vi i SV programfestet å øke både kvaliteten og bredden i kulturskolen og å gi langt flere tilgang til dette unike tilbudet. Men skal vi makte dette i hver eneste kommune og lokalsamfunn, må nasjonale myndigheter på banen.

Det bør være en makspris

Fram til 2004 var det en ordning med statlige tilskudd til alle landets kulturskoler. Dessverre ble denne fjernet av den tids borgerlige regjering.

Fram til 2004 var det knyttet en betingelse til denne støtten, og det var at støtten fikk du kun om du holdt prisen pr elevplass på under 1600 kroner i året. Det var en genial måte å sikre at prisene ikke føk i været, og føk i været, slik de gjorde i årene etter. Nå er høyeste elevpris over 6000 kroner i året noen steder, og snittet ligger rundt 3000 kroner pr elev pr år.

Å innføre makspris på kulturskoleplasser, åpne flere lavterskeltilbud og bidra til flere gratisplasser vil være et av de første tiltakene vi i SV vil legge på bordet om vi kommer i posisjon til det.