- Sognsvann må tilrettelegges for isbading

De siste årene har vi sett en betraktelig økning av folk som isbader. Vi ser det uansett om vi bader eller ikke - sosiale medier florerer av bilder av nyfrelste isbadere.

Det som imidlertid ikke synes på bildene, er de psykologiske effektene av isbading.

— Mange positive helseeffekter

Den finske friluftsorganisasjonen Suomenlatu gjennomførte i 2010 en undersøkelse der de spurte 968 isbadere om helsegevinsten ved isbading. Majoriteten rapporterte om bedre humør og mindre stress.

Mange beskrev færre episoder med forkjølelse og bedre søvnkvalitet i tillegg til mange andre positive effekter, og de samme effektene går også igjen hos mange av de som isbader i Oslo.

Da de repeterte undersøkelsen i 2021 var resultatene nærmest identiske. Vi har derfor grunn til å anta at isbading hos mange også kan ha en positiv effekt på psykiske lidelser som depresjon og angst.

— Isbading passer mange

Isbading er en lavterskelaktivitet som passer mange og som det er lett å tilrettelegge for. Derfor ønsker vi at kommunen skal tilrettelegge slik at flere kan isbade trygt og sikkert.

På Sognsvann vil man en søndag kunne møte folk på tvers av kategorier: tenåringer, utvekslingsstudenter, turister og eldre. Noen bader alene, andre kommer i par. Ofte er det lang kø for å bade. Noen bader i de naturlige åpningene langs utløpene, andre bader i hull som ligger ved brygga for slik å kunne benytte seg av bryggestigen.

Enkelte er enda dristigere og bader i et åpent hull ute på isen. Men ikke alle tør å prøve seg på dette. For noen handler trygghet om å ha en stige tilgjengelig eller noe tørt å stå på, mens for andre handler det om ulltøy. Det å føle seg trygg når man isbader er sentralt.

— Et tidsspørsmål før det skjer en ulykke

I dag bades det fra en såpeglatt brygge der lag på lag av is legger seg når man går ned og opp av vannet. Her faller folk og slår seg og det er kun et spørsmål om tid før det skjer en ulykke.

Isen har åpne hull og det er observert barn som leker rundt disse – riktignok på dagtid og ofte med voksne i nærheten. Ved å bedre tilrettelegge på Sognsvann vil kommunen kunne kontrollere risikoen og samtidig gjøre det tryggere å isbade.

Det tilrettelegges allerede for løping og skigåing, noe som koster langt mer enn tilrettelegging for trygg isbading: et hull som alltid er åpent, en gapahuk hvor man kan skifte klær og varmekabler som smelter is og gjør det trygt å bevege seg på brygga. Tilrettelegging ville legitimert isbading og åpnet opp for at flere tør å begynne med det.

— Isbading handler om god helse

Ifølge NHI koster psykiske lidelser det norske samfunnet 70 milliarder i året i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosialutgifter, og depresjon alene står for halvparten av disse kostnadene.

Hvis du i dag trenger psykologisk hjelp, kan du risikere å måtte vente noen måneder. I Oslo er livstidsprevalensen for depresjon anslått å være ca. 18%, og mange lider av vinterdepresjon. Vi har et helsesystem som er nærmest i knestående.

Parallelt med dette ser at vi at flere tar ansvar for sin egen helse ved å se etter alternative metoder. Kuldeeksponering ved isbading er en slik metode, og den kommer uten bivirkninger. Isbading tar deg ut av komfortsonen og er en kilde til mestring og bedre helse.

Når folk selv tar ansvar over sin helse bør også kommunen fra et helseforebyggende perspektiv vurdere om de kan møte isbadere på halvveien, for eksempel ved å gjøre isbading på Sognsvann lettere, tryggere og mer tilgjengelig.