– Hvor er engasjementet for lovlydige borgere og deres trygghet?

Lørdag 13. november var det masseslagsmål med 15 ungdommer innblandet ved Haugerud t-banestasjon. Mandagen etter fant det sted et masseslagsmål ved Kuben videregående skole i Oslo. En person ble kjørt til sykehus etter å ha blitt knivstukket.

Vi har sett at det er utøvd hærverk på en ambulanse på Stovner i oktober, mens personell forsøkte å hjelpe en person som var akutt syk. Ambulansen ble utsatt for hærverk og fikk så store skader at den måtte tas ut av drift i seks dager.

• Les også: Er Oslo blitt en utrygg by? Kriminalstatistikken viser et stort fall i antall anmeldelser i Oslo de siste 15 årene

En politipatrulje ble angrepet av 20-30 ungdommer på Mortensrud for noen måneder siden. Vi har sett ran, ran og mer ran.

Folk fortjener trygghet

Også er det skytinger. Flere skytinger enn vi har sett på årevis. Skyting på t-banen til og med, rett foran nesen på helt vanlige folk på vei til og fra jobb, midt i barn og unges skolevei.

Det er en komplett uholdbar utvikling. Det er mange politiske grunner til at dette skjer. Det har med dårlig integrering å gjøre. Det har med slepphendt justispolitikk og dårlig forebygging å gjøre.

Men nå må folk i det minste begynne å innse alvoret. Åpner ikke folk øynene sine før de selv blir rammet? Er vi så selvsentrerte? Fortjener ikke alle våre borgere trygge nærområder? Så lenge det ikke skjer meg noe, så er det greit?

Hvor er fornuften?

Jeg har observert folk snakke med stort engasjement og sinne over at en farlig og syk mann med kniv ble nøytralisert og drept på Bislett for noen uker siden. Men denne mannen var en fare for andre folk.

Hvor er engasjementet for folk som ikke volder andre mennesker skade? Hvor er omtanken for foreldre og deres barn ved skoler der ungdommer slåss og knivstikker andre? Hvor er engasjementet for vanlige borgere, som går på jobb, betaler skatt og unnlater å skade andre? Hvor er fornuften? Det er det jeg sitter og lurer på.

I valgkampen forsøkte vi i Oslo FrP å løfte kriminalitetsutfordringene i hovedstaden. Det ble møtt med fnys fra andre partier, fremst i SV og Rødt. De var mest opptatt av å fortelle ungdommer hvor rasistisk politiet er og hvor underprivilegerte minoritetspersoner er i dagens Norge.

Vi har et kriminalitetsproblem

Det er fint å engasjere seg for marginaliserte grupper. Det er også helt på sin plass å verne om psykisk syke og kritisere et system som ikke fungerer. Psykisk helsevern i Norge er underfinansiert, og trenger et krafttak.

Men hvor er engasjementet for lovlydige borgere, og deres trygghet? Vi har et kriminalitetsproblem i Oslo, hva gjelder vold, gjenger og ungdommer. Det nytter ikke å bare konstatere at Oslo er en trygg by.

Ja, for alle som ikke opplever kriminaliteten tett på, så er det trygt. Men hva hjelper denne konstateringen for foreldre med barn i skoler der det stikkes med kniv eller for de som har opplevd at det skytes ved siden av dem på t-banen? Føles byen trygg for dem?

Vi må snakke om det

Vi har et problem. En uholdbar situasjon som bare blir verre om vi ikke tar tak. Likevel diskuteres det bare unntaksvis, og partier med høy oppslutning i Oslo benekter problemet, tar ikke integreringsproblematikk på alvor og oppmuntrer til fiendtlige holdninger overfor politi og storsamfunn.

Det er på tide at vi makter å snakke om disse tilstandene slik de faktisk er og hva som ligger bak. Det skylder vi alle lovlydige borgere. Hvordan skal vi ellers finne løsninger?