– Du tok våre side, Raymond, og vi trengte deg der vi lydig satt innesperret i hver vår leilighet

Jeg er opprinnelig fra Molde, og av og til så hører jeg folk der oppe se tilbake på pandemien og fortelle om hvor vanskelig ting var. Den gangen da korona kom, og landet stengte ned, og de fikk erfare hjemmeskole og all tingen.

Jeg var i Oslo gjennom hele koronaperioden. På østkanten, i en liten blokkleilighet uten hage, med ungdommer på en av de skolene som stort sett var hardest rammet og mest nedstengt. Og jeg må fremdeles bite meg i leppa når jeg hører dem klage. Dere vet ikke, tenker jeg. Dere forstår ikke. Dere vil aldri forstå!

Og det skal du vite Raymond, at uten deg, uten at vi visste at du kjempet for oss, forsvarte oss, at du egentlig ville ha satt oss fri, om du kunne, så vet jeg ikke hvordan vi skulle ha kommet oss igjennom.

– Du er veldig godt skodd, Eirik. Men ikke glem at du må holde god kontakt med fagforeningene!

Talløse karantener og fargekoder

I slutten av februar, år to. Etter talløse karantener og gule fargekoder som alltid ble røde og innstengte ungdommer som igjen skjønte at til og med fotballbanen nok en gang ville bli forbudt å besøke, selv alene, så var det bare du, Raymond.

Det var deg, en miljøarbeider som ringte hver eneste dag og fikk gutten til å le, samt at kømusikken hos smittevernkontoret vi stadig vekk måtte ringe tilbake til av og til reflekterte humøret vårt og spilte «Bobbie Brown» som fikk oss igjennom. Ingenting annet.

Min erfaring er nemlig at om du for 22. gang får melding om at du må kontakte smittevernkontoret, stille deg pent opp i testkøen og sperre 14-åringen inne igjen, så er det nettopp «Bobby Brown» du er i humør til å høre:

Hey there people, I'm Bobby Brown

... så rått og brutalt som det kan gjøres...

Vil ha handlingsregel for pengebruk i Oslo kommune: – Det må til for å redusere utgiftene

Et samlet Oslo

Som byrådsleder i åtte år, så har du helt sikkert gjort mye annet som er både viktig og bra også, sommerjobber til ungdommer, for eksempel, men det blekner i forhold. Du var vårt fyrtårn da vi trengte det som mest. 

Du talte vår sak. Og ingen byrådsleder i Oslos historie har hatt et større og mer samlet Oslo bak seg enn du hadde da du tok til motmæle etter Molde-ordførerens angrep på oss som var «lite imponert over hva Oslo hadde fått til». 

– Tarvelig, smålig og kunnskapsløst. Molde-ordfører får hard medfart etter koronaangrep på oslofolk og Raymond Johansen

For Oslo har aldri og vil trolig heller aldri, stå mer samlet enn vi gjorde den dagen i slutten av februar i 2021. Du tok våre side, Raymond, og vi trengte deg der vi lydig satt innesperret i hver vår leilighet og tente og spisset våre imaginære fakler og høygafler mens vi freste illsint mot Molde. 

Vi visste at vi igjen ville få det verre, at vi igjen skulle stenges enda mer ned. Og den eneste som forsvarte oss var du, Raymond. Den dagen ble du min helt egen helt.

Aldri mer hjemmeskole!

Og da det hele endelig var over, og vi igjen kunne gå ut, møte venner og sitte på pub igjen, så var det deg vi mødrene – de lite omtalte egentlige ofrene for pandemiens gru – skålte for. «Raymond», sa vi og slo glassene mot hverandre:

For Raymond, og for at det ALDRI MER SKAL VÆRE HJEMMESKOLE!!! Virkelig, virkelig aldri mer hjemmeskole!!!

Raymond Johansen har fått ny toppjobb: – En ære

For vi visste Raymond, at du aldri hadde sperret oss inne med tenåringene våre om du ikke absolutt, virkelig, måtte. Vi visste at du forstod! At du skjønte hva vi hadde vært igjennom. Og at du brydde deg om oss!

Lykke til i ny jobb Raymond, men om vi noensinne skulle havne i en innesperrende pandemi igjen, kan du da komme tilbake og kjempe for oss? Jeg tror ikke vi makter å gå igjennom det uten deg. 

Så gikk «Mor Oslo» ut fra Rådhuset: – Det er jo spesielt. Jeg har vært her i 31 år